Nyttårsmelding 2014 fra styreleder

Kjente ICERM-medlemmer,

Med årets avslutning kommer en tid for refleksjon, feiring og løfter. Vi reflekterer over formålet vårt, feirer prestasjonene våre og nyter løftet om å forbedre tjenesten vår ved å lære av de gode gjerningene som oppdraget vårt inspirerer til.

Det vi gir vår energi til gjennom våre tanker, ord og handlinger, kommer tilbake til oss i natura. Og derfor finner vi oss sammen for et felles formål, på grunn av våre felles intensjoner, interesser og idealer. Som de første dagene av enhver bestrebelse, har dette året gått med til å lære på vår måte, få kunnskap og teste vannet. Som årsrapporten vil gjenspeile, mens vi fortsatt er i begynnelsen av reisen, er mye terreng dekket og en forbløffende rekke initiativer er iverksatt. Alt dette fortsetter å veilede vår utvikling og informere om våre planer for fremtiden.

Ikke på noen annen tid på året stopper så mange mennesker opp og vurderer sine medmennesker og de felles behovene til den menneskelige familien. Så, det er passende at vi ved begynnelsen av et nytt år fornyer vår forpliktelse til hverandre, til vårt oppdrag og til de som trenger det, vel vitende om at vårt potensiale er begrenset bare av grensene for vår kollektive erfaring, innsikt og oppfinnsomhet vi tar i bruk, og tiden vi er villige til å investere.

I de kommende månedene vil vi fortsette å gjøre oss tilgjengelige for de som er fanget i kryssilden av voldelige konflikter, for ofre for slike uten egen skyld, og for de som velger å skade hverandre drevet av hat som er født av misforståelser. Og vi vil fortsette å dele tilgjengelig informasjon og nyttige verktøy til de som er forpliktet til å hjelpe seg selv og andre ved hjelp av vårt voksende bibliotek, databaser, kurs, online bokanmeldelser, radiosendinger, seminarer, konferanser og konsultasjoner.

Dette er ingen liten oppgave, og ICERM i 2014 vil kreve våre kombinerte ferdigheter og talenter hvis vi skal dedikere det innsatsnivået som et så viktig oppdrag fortjener. Jeg gir min oppriktige takknemlighet til hver av dere for arbeidet dere har levert i 2013; dine felles prestasjoner taler for seg selv. Ved å dra nytte av visjonen, inspirasjonen og medfølelsen hver av dere er i stand til å bringe, kan vi forvente store fremskritt i dagene som kommer.

Mine oppriktige gode ønsker til deg og dine på det nye året og en bønn om fred.

Dianna Wuagneux, Ph.D., styreleder, International Centre for Ethno-Religious Mediation (ICERM)

Del

Relaterte artikler

Religioner i Igboland: Diversifisering, relevans og tilhørighet

Religion er et av de sosioøkonomiske fenomenene med ubestridelig innvirkning på menneskeheten hvor som helst i verden. Så hellig som det virker, er religion ikke bare viktig for forståelsen av eksistensen til enhver urbefolkning, men har også politisk relevans i interetniske og utviklingsmessige kontekster. Historiske og etnografiske bevis på forskjellige manifestasjoner og nomenklaturer av fenomenet religion florerer. Igbo-nasjonen i Sør-Nigeria, på begge sider av Niger-elven, er en av de største svarte gründerkulturgruppene i Afrika, med umiskjennelig religiøs glød som impliserer bærekraftig utvikling og interetniske interaksjoner innenfor sine tradisjonelle grenser. Men det religiøse landskapet i Igboland er i stadig endring. Fram til 1840 var den eller de dominerende religionene til Igbo urfolk eller tradisjonelle. Mindre enn to tiår senere, da kristen misjonsvirksomhet startet i området, ble en ny styrke sluppet løs som til slutt ville rekonfigurere det urfolks religiøse landskapet i området. Kristendommen vokste til å dverge dominansen til sistnevnte. Før hundreårsjubileet for kristendommen i Igboland oppsto islam og andre mindre hegemoniske trosretninger for å konkurrere mot urfolks Igbo-religioner og kristendom. Denne artikkelen sporer den religiøse diversifiseringen og dens funksjonelle relevans for harmonisk utvikling i Igboland. Den henter data fra publiserte verk, intervjuer og gjenstander. Den hevder at etter hvert som nye religioner dukker opp, vil det religiøse landskapet i Igbo fortsette å diversifisere og/eller tilpasse seg, enten for inklusivitet eller eksklusivitet blant eksisterende og fremvoksende religioner, for å overleve igboen.

Del

Bygge motstandsdyktige samfunn: Barnefokuserte ansvarlighetsmekanismer for Yazidi-samfunnet etter folkemord (2014)

Denne studien fokuserer på to veier gjennom hvilke ansvarlighetsmekanismer kan forfølges i det yazidiske samfunnet etter folkemordet: rettslig og ikke-rettslig. Overgangsrettferdighet er en unik mulighet etter en krise til å støtte overgangen til et fellesskap og fremme en følelse av motstandskraft og håp gjennom en strategisk, flerdimensjonal støtte. Det er ingen "one size fits all"-tilnærming i denne typen prosesser, og denne artikkelen tar hensyn til en rekke viktige faktorer for å etablere grunnlaget for en effektiv tilnærming for ikke bare å holde den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) medlemmer ansvarlig for sine forbrytelser mot menneskeheten, men for å styrke Yazidi-medlemmer, spesielt barn, til å gjenvinne en følelse av autonomi og sikkerhet. Ved å gjøre dette legger forskerne frem internasjonale standarder for barns menneskerettighetsforpliktelser, og spesifiserer hvilke som er relevante i irakiske og kurdiske sammenhenger. Deretter, ved å analysere erfaringer fra case-studier av lignende scenarier i Sierra Leone og Liberia, anbefaler studien tverrfaglige ansvarlighetsmekanismer som er sentrert rundt å oppmuntre barns deltakelse og beskyttelse innenfor den yazidiske konteksten. Det tilbys spesifikke veier som barn kan og bør delta gjennom. Intervjuer i irakisk Kurdistan med syv barn overlevende fra ISIL-fangenskap tillot førstehåndskontoer for å informere om de nåværende hull i å ta vare på deres behov etter fangenskapet, og førte til opprettelsen av ISIL-militante profiler, som koblet påståtte skyldige til spesifikke brudd på internasjonal lov. Disse vitnesbyrdene gir unik innsikt i den unge Yazidi-overlevende opplevelsen, og når de analyseres i bredere religiøse, samfunnsmessige og regionale sammenhenger, gir de klarhet i holistiske neste trinn. Forskere håper å formidle en følelse av at det haster med å etablere effektive overgangsrettferdighetsmekanismer for Yazidi-samfunnet, og oppfordrer spesifikke aktører, så vel som det internasjonale samfunnet til å utnytte universell jurisdiksjon og fremme etableringen av en sannhets- og forsoningskommisjon (TRC) som en ikke-straffende måte å hedre yazidiers opplevelser på, samtidig som man respekterer opplevelsen til barnet.

Del