2016 Internasjonal konferanse om etnisk og religiøs konfliktløsning og fredsbygging

3. konferanse om etnisk og religiøs konfliktløsning og fredsbygging

Konferansesynopsis

ICERM mener at konflikter som involverer religion skaper eksepsjonelle miljøer der både unike barrierer (begrensninger) og løsningsstrategier (muligheter) dukker opp. Uavhengig av om religion eksisterer som kilde til konflikt, har inngrodd kulturell etos, felles verdier og gjensidig religiøs overbevisning evnen til å vesentlig påvirke både prosessen og resultatet av konfliktløsning.

Den årlige internasjonale konferansen 2016 om etnisk og religiøs konfliktløsning og fredsbygging har som mål å undersøke og fremme de delte verdiene i Abrahams religiøse tradisjoner, basert på ulike casestudier, forskningsresultater og praktiske erfaringer. Jødedom, kristendom og islam. Konferansen er ment å tjene som en proaktiv plattform for en fortsatt diskusjon om og formidling av informasjon om de positive, prososiale rollene som religiøse ledere og aktører med felles Abrahamske tradisjoner og verdier har spilt i det siste og fortsetter å spille for å styrke sosial samhørighet, fredelig løsning av tvister, interreligiøs dialog og forståelse, og meklingsprosessen. Konferansen vil synliggjøre hvordan de delte verdiene inn Jødedom, kristendom og islam kan brukes til å fremme en fredskultur, forbedre meklings- og dialogprosessene og -resultatene, og utdanne meklere av religiøse og etno-politiske konflikter, så vel som beslutningstakere og andre statlige og ikke-statlige aktører som arbeider for å redusere vold og løse konflikter.

Behovene, problemene og mulighetene

Temaet og aktivitetene til konferansen i 2016 er sterkt trengt av konfliktløsningssamfunnet, trosgrupper, beslutningstakere og allmennheten, spesielt på denne tiden når medieoverskriftene er mettet av negative synspunkter om religion og virkningen av religiøs ekstremisme og terrorisme på nasjonal sikkerhet og fredelig sameksistens. Denne konferansen vil tjene som en betimelig plattform for å vise i hvilken grad de religiøse lederne og trosbaserte aktørene fra Abrahams religiøse tradisjoner –Jødedom, kristendom og islam – jobbe sammen for å fremme en fredskultur i verden. Ettersom religionens rolle i både intra- og mellomstatskonflikt fortsetter å vedvare, og i noen tilfeller til og med øker, er meklere og tilretteleggere i oppgave å revurdere hvordan religion kan brukes til å motvirke denne trenden for både å adressere konflikter og ha en positiv innvirkning på overordnet konfliktløsningsprosess. Fordi den underliggende antagelsen til denne konferansen er at de Abrahamske religiøse tradisjonene - Jødedom, kristendom og islam – besitter en unik makt og delte verdier som kan brukes til å fremme fred, er det nødvendig at konfliktløsningssamfunnet dedikerer betydelige forskningsressurser for å forstå i hvilken grad disse religionene og trosbaserte aktørene kan påvirke konfliktløsningsstrategier, prosesser og utfall positivt. . Konferansen håper å skape en balansert modell for konfliktløsning som kan replikeres for etno-religiøse konflikter globalt.

Hovedmål

  • Studer og avslør den inngrodde kulturelle etosen, delte verdier og gjensidig religiøs tro i jødedommen, kristendommen og islam.
  • Gi en mulighet for deltakere fra Abrahams religiøse tradisjoner til å avsløre de fredsdrevne verdiene i deres religioner og forklare hvordan de opplever det hellige.
  • Undersøke, fremme og spre informasjon om de felles verdiene i de Abrahamske religiøse tradisjonene.
  • Skape en proaktiv plattform for en fortsatt diskusjon om og formidling av informasjon om de positive, prososiale rollene som religiøse ledere og trosbaserte aktører med delte abrahamitiske tradisjoner og verdier har spilt i fortiden og fortsetter å spille for å styrke sosial samhørighet, fredelig løsning av tvister. , interreligiøs dialog og forståelse, og meklingsprosessen.
  • Fremhev hvordan de delte verdiene inn Jødedom, kristendom og islam kan brukes til å fremme en fredskultur, forbedre meklings- og dialogprosessene og -resultatene, og utdanne meklere av religiøse og etno-politiske konflikter, så vel som beslutningstakere og andre statlige og ikke-statlige aktører som arbeider for å redusere vold og løse konflikter.
  • Identifisere muligheter for å inkludere og utnytte felles religiøse verdier i meklingsprosesser av konflikter med religiøse komponenter.
  • Utforsk og artikuler de unike egenskapene og ressursene som jødedommen, kristendommen og islam tilfører fredsskapingsprosessen.
  • Gi en proaktiv plattform der fortsatt forskning på de ulike rollene religions- og trosbaserte aktører kan spille i konfliktløsning kan utvikle seg og trives.
  • Hjelp deltakere og allmennheten med å finne uforutsette fellestrekk i jødedommen, kristendommen og islam.
  • Utvikle kommunikasjonslinjer mellom og mellom fiendtlige parter.
  • Fremme fredelig sameksistens, tverrreligiøs dialog og felles samarbeid.

Tematiske områder

Paper for presentasjon og aktiviteter på årskonferansen 2016 vil fokusere på følgende fire (4) tematiske områder.

  • Interreligiøs dialog: Å engasjere seg i religiøs og tverrreligiøs dialog kan øke forståelsen og øke følsomheten for andre.
  • Delte religiøse verdier: Religiøse verdier kan innføres for å hjelpe partene med å finne uforutsette fellestrekk.
  • Religiøse tekster: Religiøse tekster kan brukes til å utforske felles verdier og tradisjoner.
  • Religiøse ledere og trosbaserte skuespillere: Religiøse ledere og trosbaserte aktører er unikt posisjonert for å bygge relasjoner som kan utvikle tillit mellom og mellom parter. Ved å oppmuntre til dialog og muliggjøre felles samarbeid, har trosbaserte aktører et sterkt potensial til å påvirke fredsbyggingsprosessen (Maregere, 2011 sitert i Hurst, 2014).

Aktiviteter og struktur

  • Presentasjoner – Keynote-taler, utmerkede taler (innsikt fra ekspertene) og paneldiskusjoner – av inviterte foredragsholdere og forfattere av aksepterte artikler.
  • Teatralske og dramatiske presentasjoner – Fremføring av musikaler/konsert, skuespill og koreografisk presentasjon.
  • Poesi og debatt – Studenters diktresiteringskonkurranse og debattkonkurranse.
  • "Be for fred" – «Pray for Peace» er en multi-religiøs, multietnisk og global fredsbønn nylig initiert av ICERM som en integrert del av oppdraget og arbeidet, og som en måte å bidra til å gjenopprette fred på jorden. "Pray for Peace" vil bli brukt til å avslutte den årlige internasjonale konferansen i 2016 og skal være medansvarlig av de religiøse lederne for jødedom, kristendom og islam tilstede på konferansen.
  • Prismiddag – Som et vanlig praksiskurs gir ICERM ærespriser hvert år til nominerte og utvalgte individer, grupper og/eller organisasjoner som en anerkjennelse for deres ekstraordinære prestasjoner på områder relatert til organisasjonens oppdrag og temaet for den årlige konferansen.

Forventede resultater og mål for suksess

Utfall/påvirkning:

  • En balansert modell for konfliktløsning vil bli opprettet, og den vil ta hensyn til rollene til religiøse ledere og trosbaserte aktører, samt inkludere og utnytte de delte verdiene i de Abrahamitiske religiøse tradisjonene i fredelig løsning av etno-religiøse konflikter.
  • Den gjensidige forståelsen økte; økt følsomhet overfor andre; felles aktiviteter & samarbeid fostreed; og typen og kvaliteten på forholdet som deltakere og målgruppen nyter godt av forvandlet.
  • Publisering av konferanseprotokollen i Journal of Living Together for å gi ressurser til og støtte arbeidet til forskere, beslutningstakere og konfliktløsningsutøvere.
  • Digital videodokumentasjon av utvalgte sider ved konferansen for fremtidig produksjon av en dokumentar.
  • Opprettelse av arbeidsgrupper etter konferansen under paraplyen til ICERM Living Together Movement.

Vi vil måle holdningsendringer og økt kunnskap via tester før og etter økter og konferanseevalueringer. Vi vil måle prosessmål gjennom innsamling av data vedr. nr. deltar; grupper representert – antall og type –, gjennomføring av aktiviteter etter konferansen og ved å oppnå referansemålene nedenfor fører til suksess.

benchmarks:

  • Bekreft presentatører
  • Registrer 400 personer
  • Bekreft finansierere og sponsorer
  • Hold konferanse
  • Publiser funn

Foreslått tidsramme for aktiviteter

  • Planleggingen starter etter den årlige konferansen 2015 innen 19. oktober 2015.
  • Konferansekomité 2016 oppnevnt innen 18. november 2015.
  • Komiteen innkaller til møter hver måned fra desember 2015.
  • Program og aktiviteter utviklet innen 18. februar 2016.
  • Markedsføring og markedsføring starter innen 18. februar 2016.
  • Call for Papers utgitt innen 1. oktober 2015.
  • Frist for innsending av abstrakte forlenget til 31. august 2016.
  • Utvalgte artikler for presentasjon varslet innen 9. september 2016.
  • Forelesere for forskning, workshop og plenarmøter bekreftet innen 15. september 2016.
  • Frist for innlevering av hele papiret: 30. september 2016.
  • Påmelding – forhåndskonferanse stengt innen 30. september 2016.
  • Hold 2016-konferansen: "En Gud i tre trosretninger: ..." 2. og 3. november 2016.
  • Rediger konferansevideoer og publiser dem innen 18. desember 2016.
  • Conference Proceedings redigert og Post-Conference Publication – Special Issue of Journal of Living Together publisert innen 18. januar 2017.

Last ned konferanseprogram

2016 Internasjonal konferanse om etnisk og religiøs konfliktløsning og fredsbygging holdt i New York City, USA, 2.-3. november 2016. Tema: One God in Three Faiths: Exploring the Shared Values ​​in the Abrahamic Religious Traditions — Judaism, Christianity and Islam .
Noen av deltakerne på ICERM-konferansen 2016
Noen av deltakerne på ICERM-konferansen 2016

Konferansedeltakere

Den 2.-3. november 2016 samlet mer enn hundre konfliktløsningsforskere, utøvere, politikere, religiøse ledere og studenter fra ulike studieretninger og yrker, og fra mer enn 15 land i New York City for de 3rd Årlig internasjonal konferanse om etnisk og religiøs konfliktløsning og fredsbygging, og begivenheten Pray for Peace – en flerreligiøs, multietnisk og multinasjonal bønn for global fred. På denne konferansen undersøkte eksperter innen konfliktanalyse og -løsning og deltakerne nøye og kritisk de delte verdiene innenfor de Abrahamske trostradisjonene - jødedom, kristendom og islam. Konferansen fungerte som en proaktiv plattform for en kontinuerlig diskusjon om og formidling av informasjon om de positive, prososiale rollene som disse delte verdiene har spilt i fortiden og fortsetter å spille for å styrke sosial samhørighet, fredelig løsning av tvister, interreligiøs dialog og forståelse, og meklingsprosessen. På konferansen fremhevet foredragsholdere og paneldeltakere hvordan de delte verdiene i jødedommen, kristendommen og islam kan brukes til å fremme en fredskultur, forbedre meklings- og dialogprosessene og -resultatene, og utdanne meglerne av religiøse og etno-politiske konflikter også. som politiske beslutningstakere og andre statlige og ikke-statlige aktører som arbeider for å redusere vold og løse konflikter. Vi er beæret over å dele fotoalbumet til de 3 med degrd årlig internasjonal konferanse. Disse bildene avslører viktige høydepunkter fra konferansen og be for fred-arrangementet.

Del

Relaterte artikler

Konvertering til islam og etnisk nasjonalisme i Malaysia

Denne artikkelen er en del av et større forskningsprosjekt som fokuserer på fremveksten av etnisk malaysisk nasjonalisme og overherredømme i Malaysia. Mens fremveksten av etnisk malaysisk nasjonalisme kan tilskrives ulike faktorer, fokuserer denne artikkelen spesifikt på den islamske konverteringsloven i Malaysia og hvorvidt den har forsterket følelsen av etnisk malaysisk overherredømme. Malaysia er et multietnisk og multireligiøst land som fikk sin uavhengighet i 1957 fra britene. Malayerne som den største etniske gruppen har alltid sett på religionen islam som en del av deres identitet som skiller dem fra andre etniske grupper som ble brakt inn i landet under britisk kolonistyre. Mens islam er den offisielle religionen, tillater grunnloven at andre religioner praktiseres fredelig av ikke-malaysiske malaysere, nemlig etniske kinesere og indere. Imidlertid har den islamske loven som styrer muslimske ekteskap i Malaysia mandat at ikke-muslimer må konvertere til islam dersom de ønsker å gifte seg med muslimer. I denne artikkelen argumenterer jeg for at den islamske konverteringsloven har blitt brukt som et verktøy for å styrke følelsen av etnisk malaysisk nasjonalisme i Malaysia. Foreløpige data ble samlet inn basert på intervjuer med malaysiske muslimer som er gift med ikke-malayiere. Resultatene har vist at flertallet av malaysiske intervjuobjekter anser konvertering til islam som viktig som kreves av den islamske religionen og statsloven. I tillegg ser de heller ingen grunn til at ikke-malayiere vil motsette seg å konvertere til islam, da barna ved ekteskap automatisk vil bli betraktet som malaysere i henhold til grunnloven, som også kommer med status og privilegier. Synspunkter på ikke-malayiere som har konvertert til islam var basert på sekundære intervjuer som har blitt utført av andre lærde. Siden det å være muslim er assosiert med å være en malaysisk, føler mange ikke-malayiere som konverterte seg frarøvet sin følelse av religiøs og etnisk identitet, og føler seg presset til å omfavne den etniske malaysiske kulturen. Selv om det kan være vanskelig å endre konverteringsloven, kan åpne tverrreligiøse dialoger i skoler og i offentlig sektor være det første skrittet for å takle dette problemet.

Del