2019 Internasjonal konferanse om etnisk og religiøs konfliktløsning og fredsbygging

6. konferanse om etnisk og religiøs konfliktløsning og fredsbygging

Konferansesynopsis

Forskere, analytikere og beslutningstakere har forsøkt å finne ut om det er en sammenheng mellom voldelig konflikt og økonomisk vekst. En ny studie viser bevis på globale økonomiske konsekvenser av vold og konflikt og gir et empirisk grunnlag for å forstå de økonomiske fordelene som følge av forbedringer i fred (Institute for Economics and Peace, 2018). Andre forskningsfunn tyder på at religionsfrihet er knyttet til økonomisk vekst (Grim, Clark & ​​Snyder, 2014).

Selv om disse forskningsfunnene har satt i gang en samtale om forholdet mellom konflikt, fred og global økonomi, er det et presserende behov for en studie rettet mot å forstå sammenhengen mellom etno-religiøs konflikt og økonomisk vekst i ulike land og på globalt nivå.

FN, medlemslandene og næringslivet håper å oppnå fred og velstand for alle folk og planeten gjennom å oppnå bærekraftsmålene (SDG) innen år 2030. Å forstå måtene etno-religiøs konflikt eller vold pågår på. er relatert til økonomisk utvikling i forskjellige land rundt om i verden vil bidra til å utruste regjerings- og næringslivsledere til å handle effektivt.

I tillegg er etno-religiøs konflikt eller vold et historisk fenomen som har den mest ødeleggende og grufulle innvirkningen på mennesker og miljø. Ødeleggelsene og tapet forårsaket av etnisk-religiøs konflikt eller vold oppleves for tiden i forskjellige deler av verden. Det internasjonale senteret for etno-religiøs mekling mener at det å kjenne til de økonomiske kostnadene ved etnisk-religiøs konflikt eller vold og måtene etno-religiøs konflikt er relatert til økonomisk vekst vil hjelpe beslutningstakere og andre interessenter, spesielt næringslivet, å utforme proaktivt. løsninger for å løse problemet.

den 6th Den årlige internasjonale konferansen om etnisk og religiøs konfliktløsning og fredsbygging har derfor til hensikt å gi en flerfaglig plattform for å undersøke om det er en sammenheng mellom etnisk-religiøs konflikt eller vold og økonomisk vekst, samt retningen på korrelasjonen.

Universitetsstipendiater, forskere, beslutningstakere, tenketanker og næringslivet inviteres til å sende inn sammendrag og/eller fullstendige artikler av deres kvantitative, kvalitative eller blandede metodeforskning som direkte eller indirekte adresserer noen av følgende spørsmål:

  1. Er det en sammenheng mellom etno-religiøs konflikt og økonomisk vekst?
  2. Hvis ja, så:

A) Fører en økning i etno-religiøs konflikt eller vold til en nedgang i økonomisk vekst?

B) Fører en økning i etno-religiøs konflikt eller vold til en økning i økonomisk vekst?

C) Fører en nedgang i etno-religiøs konflikt eller vold i en nedgang i økonomisk vekst?

D) Medfører en økning i økonomisk vekst en nedgang i etno-religiøs konflikt eller vold?

E) Medfører en økning i økonomisk vekst en økning i etno-religiøs konflikt eller vold?

F) Medfører en nedgang i økonomisk vekst en nedgang i etno-religiøs konflikt eller vold?

Aktiviteter og struktur

  • Presentasjoner – Keynote-taler, utmerkede taler (innsikt fra ekspertene) og paneldiskusjoner – av inviterte foredragsholdere og forfattere av aksepterte artikler. Konferanseprogrammet og tidsplanen for presentasjoner vil bli publisert her 1. oktober 2019 eller før.
  • Teaterpresentasjoner – Fremføring av kulturelle og etniske musikaler/konsert, skuespill og koreografisk presentasjon.
  • Poesi – diktresitasjoner.
  • Utstilling av kunstverk – Kunstneriske verk som skildrer ideen om etno-religiøs konflikt og økonomisk vekst i forskjellige samfunn og land, inkludert følgende typer kunst: kunst (tegning, maleri, skulptur og trykk), visuell kunst, forestillinger, håndverk og moteshow .
  • En guds dag – en dag for å "be om fred"– en multi-religiøs, multi-etnisk og multinasjonal bønn for global fred utviklet av ICERM for å bidra til å bygge bro mellom stamme-, etniske, rasemessige, religiøse, sekteriske, kulturelle, ideologiske og filosofiske skiller, og for å bidra til å fremme en fredskultur rundt verden. «One God Day»-arrangementet avslutter den 6. årlige internasjonale konferansen og skal forvaltes av trosledere, urfolksledere, tradisjonelle herskere og prester til stede på konferansen.
  • ICERMs ærespris  – Som et vanlig praksiskurs deler ICERM ut en ærespris hvert år til nominerte og utvalgte personer og organisasjoner som anerkjennelse for deres ekstraordinære prestasjoner på alle områder relatert til organisasjonens oppdrag og temaet for den årlige konferansen.

Forventede resultater og mål for suksess

Utfall/påvirkning:

  • Dybdeforståelse av forholdet mellom etno-religiøs konflikt og økonomisk vekst både på nasjonalt og globalt nivå.
  • Dypere forståelse av måtene etno-religiøs konflikt eller vold er relatert til økonomisk utvikling i forskjellige land rundt om i verden.
  • Statistisk kunnskap om de økonomiske kostnadene ved etno-religiøs konflikt eller vold nasjonalt og globalt.
  • Statistisk kunnskap om fredsfordelene ved økonomisk utvikling i etnisk og religiøst delte land.
  • Verktøy for å hjelpe regjerings- og næringslivsledere så vel som andre interessenter til effektivt og effektivt å håndtere etno-religiøse konflikter og vold.
  • Innvielse av Fredsrådet.
  • Publisering av konferansehandlingene i Journal of Living Together for å gi ressurser og støtte til arbeidet til forskere, beslutningstakere og konfliktløsningsutøvere.
  • Digital videodokumentasjon av utvalgte sider ved konferansen for fremtidig produksjon av en dokumentar.

Vi vil måle holdningsendringer og økt kunnskap via tester før og etter økter og konferanseevalueringer. Vi vil måle prosessmål gjennom innsamling av data vedr. nr. deltar; grupper representert – antall og type –, gjennomføring av aktiviteter etter konferansen og ved å oppnå referansemålene nedenfor fører til suksess.

benchmarks:

  • Bekreft presentatører
  • Registrer 400 personer
  • Bekreft finansiører og sponsorer
  • Hold konferanse
  • Publiser funn
  • Implementere og overvåke konferanseresultater

Tidsramme for aktiviteter

  • Planleggingen starter etter den 5. årlige konferansen innen 18. november 2018.
  • 2019-konferansekomité oppnevnt innen 18. desember 2018.
  • Komiteen holder møter månedlig fra januar 2019.
  • Call for Papers utgitt innen 18. desember 2018.
  • Program og aktiviteter utviklet innen 18. februar 2019.
  • Markedsføring og markedsføring starter innen 18. november 2018.
  • Frist for innsending av abstrakt er lørdag 31. august 2019.
  • Utvalgte sammendrag for presentasjon varslet på eller før lørdag 31. august 2019.
  • Programlederregistrering og oppmøtebekreftelse innen lørdag 31. august 2019.
  • Innleveringsfrist for fullstendig papir og PowerPoint: onsdag 18. september 2019.
  • Påmelding før konferanse stengt innen tirsdag 1. oktober 2019.
  • Hold 2019-konferansen: "Etno-religiøs konflikt og økonomisk utvikling: Er det en sammenheng?" Tirsdag 29. oktober – torsdag 31. oktober 2019.
  • Rediger konferansevideoer og publiser dem innen 18. desember 2019.
  • Conference Proceedings redigert og Post-Conference Publication – Special Issue of Journal of Living Together – publisert innen 18. juni 2020.

Planutvalget og samarbeidspartnere

Vi hadde et meget vellykket lunsjmøte 8. august med medlemmer og partnere for konferanseplanleggingskomiteen: Arthur Lerman, Ph.D., (emeritusprofessor i statsvitenskap, historie og konflikthåndtering, Mercy College), Dorothy Balancio. Ph.D. (Programdirektør, sosiologi og meddirektør for Mercy College Mediation Program), Lisa Mills-Campbell (Mercys direktør for samfunnsprogrammer og arrangementer), Sheila Gersh (direktør, Center for Global Engagement), og Basil Ugorji, Ph.D. stipendiat (og ICERM-president og administrerende direktør).

Last ned konferanseprogram

2019 International Conference on Ethnic and Religious Conflict Resolution and Peacebuilding holdt ved Mercy College - Bronx Campus, New York, USA, fra 29. oktober til 31. oktober 2019. Tema: Etno-religiøs konflikt og økonomisk vekst: Er det en sammenheng?
Noen av deltakerne på ICERM-konferansen 2019
Noen av deltakerne på ICERM-konferansen 2019

Konferansedeltakere

Dette og mange andre bilder ble tatt 30. og 31. oktober 2019 på den 6. årlige internasjonale konferansen om etnisk og religiøs konfliktløsning og fredsbygging arrangert i samarbeid med Mercy College, New York. Tema: "Etno-religiøs konflikt og økonomisk vekst: Er det en sammenheng?"

Blant deltakerne var konfliktløsningseksperter, forskere, lærde, studenter, praktikere, beslutningstakere, delegater som representerte rådene til tradisjonelle herskere/urfolksledere, og religiøse ledere fra mange land rundt om i verden.

Vi er takknemlige til våre sponsorer, spesielt Mercy College, for å støtte årets konferanse.

Deltakere som ønsker å laste ned kopier av bildene sine bør besøke vår Facebook-album og klikk på 2019 årlige internasjonale konferanse – Bilder fra dag én  og Dag to bilder

Del

Relaterte artikler

Konvertering til islam og etnisk nasjonalisme i Malaysia

Denne artikkelen er en del av et større forskningsprosjekt som fokuserer på fremveksten av etnisk malaysisk nasjonalisme og overherredømme i Malaysia. Mens fremveksten av etnisk malaysisk nasjonalisme kan tilskrives ulike faktorer, fokuserer denne artikkelen spesifikt på den islamske konverteringsloven i Malaysia og hvorvidt den har forsterket følelsen av etnisk malaysisk overherredømme. Malaysia er et multietnisk og multireligiøst land som fikk sin uavhengighet i 1957 fra britene. Malayerne som den største etniske gruppen har alltid sett på religionen islam som en del av deres identitet som skiller dem fra andre etniske grupper som ble brakt inn i landet under britisk kolonistyre. Mens islam er den offisielle religionen, tillater grunnloven at andre religioner praktiseres fredelig av ikke-malaysiske malaysere, nemlig etniske kinesere og indere. Imidlertid har den islamske loven som styrer muslimske ekteskap i Malaysia mandat at ikke-muslimer må konvertere til islam dersom de ønsker å gifte seg med muslimer. I denne artikkelen argumenterer jeg for at den islamske konverteringsloven har blitt brukt som et verktøy for å styrke følelsen av etnisk malaysisk nasjonalisme i Malaysia. Foreløpige data ble samlet inn basert på intervjuer med malaysiske muslimer som er gift med ikke-malayiere. Resultatene har vist at flertallet av malaysiske intervjuobjekter anser konvertering til islam som viktig som kreves av den islamske religionen og statsloven. I tillegg ser de heller ingen grunn til at ikke-malayiere vil motsette seg å konvertere til islam, da barna ved ekteskap automatisk vil bli betraktet som malaysere i henhold til grunnloven, som også kommer med status og privilegier. Synspunkter på ikke-malayiere som har konvertert til islam var basert på sekundære intervjuer som har blitt utført av andre lærde. Siden det å være muslim er assosiert med å være en malaysisk, føler mange ikke-malayiere som konverterte seg frarøvet sin følelse av religiøs og etnisk identitet, og føler seg presset til å omfavne den etniske malaysiske kulturen. Selv om det kan være vanskelig å endre konverteringsloven, kan åpne tverrreligiøse dialoger i skoler og i offentlig sektor være det første skrittet for å takle dette problemet.

Del