En æressak

Hva skjedde? Historisk bakgrunn for konflikten

En æressak er en konflikt mellom to arbeidskolleger. Abdulrashid og Nasir jobber for en internasjonal organisasjon som opererer i en av regionene i Somalia. Begge er av somalisk opprinnelse, men fra forskjellige klaner.

Abdulrashid er kontorteamleder mens Nassir er økonomisjef på samme kontor. Nasir hadde vært i organisasjonen i omtrent 15 år og var en av de ansatte som opprinnelig etablerte det nåværende kontoret. Abdulrashid begynte i organisasjonen nylig.

Abdulrashids ankomst på kontoret falt sammen med noen operasjonelle endringer som inkluderte oppgradering av finanssystemene. Nasir klarte ikke å jobbe med det nye systemet fordi han ikke er flink med datamaskiner. Så Abdulrashid gjorde noen endringer på kontoret og overførte Nasir til stillingen som programansvarlig, og utlyste jobben som økonomisjef. Nasir hevdet at det nye systemet ble introdusert som en måte å bli kvitt ham på siden Abdulrashid visste at han var fra en rivaliserende klan. Abdulrashid på sin side hevdet at han ikke hadde noe å gjøre med innføringen av det nye økonomisystemet da dette ble innført fra organisasjonens hovedkontor.

Før introduksjonen av det nye finanssystemet ble penger til kontoret overført ved hjelp av Hawala-systemet (en alternativ 'overføring' av pengeoverføringer som eksisterer utenfor det tradisjonelle banksystemet) til økonomisjefen. Dette gjorde stillingen svært kraftig da resten av staben måtte gå gjennom økonomisjefen for å få penger til aktivitetene sine.

Som ofte i Somalia, er en persons stilling i en organisasjon og spesielt på ledernivå ment å være en ære for klanen deres. De forventes å "kjempe" for klanens interesser i allokering av ressurser og tjenester fra arbeidsstedet. Dette betyr at de må sørge for at deres klanmenn er inngått som tjenesteleverandører; at mesteparten av organisasjonens ressurser inkludert nødhjelp går til klanen deres, og de sørger for at deres klaners menn/kvinner også får jobbmuligheter i deres innflytelsesområder.

Etter å ha blitt endret fra en økonomisjef til en programrolle, betydde dermed at ikke bare mistet Nasir sin maktposisjon, men dette ble også sett på som en "degradering" av klanen hans da den nye stillingen fjernet ham fra kontorledelsen. Oppmuntret av klanen sin, nektet Nasir den nye stillingen og nektet også å overlate finanskontoret, mens han truet med å lamme organisasjonens virksomhet i området.

Begge har nå blitt bedt av den regionale personalsjefen om å rapportere til det regionale kontoret i Nairobi for å diskutere saken.

hverandres historier – hvordan hver person forstår situasjonen og hvorfor

Abdulrashids historie - Nasir og klanen hans er problemet.

Stilling: Nasir bør overlevere nøklene og dokumentene til finanskontoret og akseptere stillingen som programansvarlig eller trekke seg.

Interesser:

Sikkerhet: Det forrige manuelle systemet som inkluderte Hawala-pengeoverføringssystemet satte kontoret i fare. Økonomisjefen oppbevarte mye penger både på kontoret og innen rekkevidde. Dette ble mer truende etter at området vi er basert i falt under kontroll av militsgrupper som insisterer på at organisasjoner som jobber i området skal betale dem "skatt". Og hvem vet om de flytende kontantene som holdes på kontoret. Det nye systemet er bra ettersom betalinger nå kan gjøres online og vi slipper å ha mye kontanter på kontoret, noe som bidrar til å minimere risikoen for angrep fra militsene.

Siden jeg begynte i organisasjonen ba jeg Nasir lære seg det nye økonomisystemet, men han har vært uvillig og derfor ikke i stand til å operere med det nye systemet.

Organisatoriske behov: Vår organisasjon rullet ut det nye økonomisystemet globalt og forventer at alle feltkontorer bruker systemet uten unntak. Som kontorsjef er jeg her for å sørge for at dette følges på vårt kontor. Jeg har lyst ut en ny økonomisjef som kan bruke det nye systemet, men jeg har også tilbudt Nasir en ny stilling som programansvarlig slik at han ikke mister jobben. Men han har takket nei.

Jobbsikkerhet: Jeg forlot familien min i Kenya. Barna mine går på skole og familien min bor i et leid hus. De har bare meg å stole på. Unnlatelse av å sikre at vårt kontor følger instruksjonene fra hovedkontoret vil bety at jeg mister jobben. Jeg er ikke villig til å sette familien min i fare fordi en mann nekter å lære og truer med å lamme virksomheten vår.

Psykologiske behov: Nasirs klan har truet meg med at hvis han mister stillingen, vil de sørge for at jeg også mister jobben min. Klanen min har kommet til min støtte, og det er en fare for at hvis denne saken ikke blir ordnet, vil det oppstå klankonflikt og jeg vil få skylden for å forårsake det. Jeg tok også denne posisjonen med løfte om at jeg skal sørge for at kontoret går over til det nye økonomisystemet. Jeg kan ikke gå tilbake til mitt ord da dette er et spørsmål om ære.

Nasirs historie – Abdulrashid vil gi jobben min til klanens mann

Stilling: Jeg vil ikke akseptere den nye stillingen som tilbys meg. Det er en degradering. Jeg har vært i denne organisasjonen lenger enn Abdulrashid. Jeg var med på å etablere kontoret, og jeg burde være unnskyldt fra å bruke det nye systemet, siden jeg ikke kan lære å bruke datamaskiner på gamle dager!

Interesser:

Psykologiske behov: Å være økonomisjef i en internasjonal organisasjon og håndtere mye penger har ikke bare fått meg, men også klanen min til å bli respektert på dette området. Folk vil se ned på meg når de hører at jeg ikke kan lære det nye systemet, og dette vil bringe vanære til klanen vår. Folk kan også si at jeg ble degradert fordi jeg misbrukte organisasjonens penger, og dette vil bringe skam over meg, familien min og klanen min.

Jobbsikkerhet: Min yngste sønn har nettopp dratt for videre studier i utlandet. Han er avhengig av at jeg betaler skolebehovet hans. Jeg har ikke råd til å være uten jobb nå. Jeg har bare noen få år på meg før jeg går av med pensjon, og jeg kan ikke få en annen jobb på min alder.

Organisatoriske behov: Jeg er den som forhandlet med klanen min som er dominerende her for å la denne organisasjonen etablere et kontor her. Abdulrashid burde vite at hvis organisasjonen skal fortsette å operere her, må de tillate meg å fortsette å jobbe som økonomisjef … ved å bruke det gamle systemet.

Mediation Project: Mediation Case Study utviklet av Wasye' Musyoni, 2017

Del

Relaterte artikler

Religioner i Igboland: Diversifisering, relevans og tilhørighet

Religion er et av de sosioøkonomiske fenomenene med ubestridelig innvirkning på menneskeheten hvor som helst i verden. Så hellig som det virker, er religion ikke bare viktig for forståelsen av eksistensen til enhver urbefolkning, men har også politisk relevans i interetniske og utviklingsmessige kontekster. Historiske og etnografiske bevis på forskjellige manifestasjoner og nomenklaturer av fenomenet religion florerer. Igbo-nasjonen i Sør-Nigeria, på begge sider av Niger-elven, er en av de største svarte gründerkulturgruppene i Afrika, med umiskjennelig religiøs glød som impliserer bærekraftig utvikling og interetniske interaksjoner innenfor sine tradisjonelle grenser. Men det religiøse landskapet i Igboland er i stadig endring. Fram til 1840 var den eller de dominerende religionene til Igbo urfolk eller tradisjonelle. Mindre enn to tiår senere, da kristen misjonsvirksomhet startet i området, ble en ny styrke sluppet løs som til slutt ville rekonfigurere det urfolks religiøse landskapet i området. Kristendommen vokste til å dverge dominansen til sistnevnte. Før hundreårsjubileet for kristendommen i Igboland oppsto islam og andre mindre hegemoniske trosretninger for å konkurrere mot urfolks Igbo-religioner og kristendom. Denne artikkelen sporer den religiøse diversifiseringen og dens funksjonelle relevans for harmonisk utvikling i Igboland. Den henter data fra publiserte verk, intervjuer og gjenstander. Den hevder at etter hvert som nye religioner dukker opp, vil det religiøse landskapet i Igbo fortsette å diversifisere og/eller tilpasse seg, enten for inklusivitet eller eksklusivitet blant eksisterende og fremvoksende religioner, for å overleve igboen.

Del

Etnisitet som et verktøy for å berolige religiøs ekstremisme: en casestudie av intrastatskonflikt i Somalia

Klansystemet og religionen i Somalia er de to mest fremtredende identitetene som definerer den grunnleggende sosiale strukturen til den somaliske nasjonen. Denne strukturen har vært den viktigste samlende faktoren til det somaliske folket. Dessverre blir det samme systemet oppfattet som en snublestein for løsningen av den somaliske intrastatlige konflikten. Observerbart skiller klanen seg ut som den sentrale søylen i sosial struktur i Somalia. Det er inngangspunktet til levebrødet til det somaliske folket. Denne artikkelen utforsker muligheten for å transformere dominansen til klan-slektskap til en mulighet for å nøytralisere den negative effekten av religiøs ekstremisme. Artikkelen tar i bruk konflikttransformasjonsteorien fremsatt av John Paul Lederach. Det filosofiske synet til artikkelen er positiv fred slik Galtung har fremført. Primærdata ble samlet inn gjennom spørreskjemaer, fokusgruppediskusjoner (FGDs) og semistrukturerte intervjuplaner som involverte 223 respondenter med kunnskap om konfliktspørsmål i Somalia. Sekundærdata ble samlet inn gjennom en litteraturgjennomgang av bøker og tidsskrifter. Studien identifiserte klanen som det potente antrekket i Somalia som kan engasjere den religiøse ekstremistgruppen, Al Shabaab, i forhandlinger for fred. Det er umulig å erobre Al Shabaab siden den opererer i befolkningen og har høy tilpasningsevne ved å bruke asymmetrisk krigføringstaktikk. I tillegg oppfattes regjeringen i Somalia av Al Shabaab som menneskeskapt og derfor en illegitim, uverdig partner å forhandle med. Videre er det et dilemma å engasjere gruppen i forhandlinger; demokratier forhandler ikke med terrorgrupper for at de ikke skal legitimere dem som befolkningens stemme. Derfor blir klanen den lesbare enheten til å håndtere forhandlingsansvaret mellom regjeringen og den religiøse ekstremistgruppen Al Shabaab. Klanen kan også spille en nøkkelrolle i å nå ut til ungdommene som er mål for radikaliseringskampanjer fra ekstremistiske grupper. Studien anbefaler at klansystemet i Somalia, som en viktig institusjon i landet, bør samarbeides med for å gi en mellomting i konflikten og fungere som en bro mellom staten og den religiøse ekstremistgruppen Al Shabaab. Klansystemet vil sannsynligvis bringe hjemmelagde løsninger på konflikten.

Del