Styrker og svakheter ved Kinas karakteristiske meklingsmodell

Klansystemet og religionen i Somalia er de to mest fremtredende identitetene som definerer den grunnleggende sosiale strukturen til den somaliske nasjonen. Denne strukturen har vært den viktigste samlende faktoren til det somaliske folket. Dessverre blir det samme systemet oppfattet som en snublestein for løsningen av den somaliske intrastatlige konflikten. Observerbart skiller klanen seg ut som den sentrale søylen i sosial struktur i Somalia. Det er inngangspunktet til levebrødet til det somaliske folket. Denne artikkelen utforsker muligheten for å transformere dominansen til klan-slektskap til en mulighet for å nøytralisere den negative effekten av religiøs ekstremisme. Artikkelen tar i bruk konflikttransformasjonsteorien fremsatt av John Paul Lederach. Det filosofiske synet til artikkelen er positiv fred slik Galtung har fremført. Primærdata ble samlet inn gjennom spørreskjemaer, fokusgruppediskusjoner (FGDs) og semistrukturerte intervjuplaner som involverte 223 respondenter med kunnskap om konfliktspørsmål i Somalia. Sekundærdata ble samlet inn gjennom en litteraturgjennomgang av bøker og tidsskrifter. Studien identifiserte klanen som det potente antrekket i Somalia som kan engasjere den religiøse ekstremistgruppen, Al Shabaab, i forhandlinger for fred. Det er umulig å erobre Al Shabaab siden den opererer i befolkningen og har høy tilpasningsevne ved å bruke asymmetrisk krigføringstaktikk. I tillegg oppfattes regjeringen i Somalia av Al Shabaab som menneskeskapt og derfor en illegitim, uverdig partner å forhandle med. Videre er det et dilemma å engasjere gruppen i forhandlinger; demokratier forhandler ikke med terrorgrupper for at de ikke skal legitimere dem som befolkningens stemme. Derfor blir klanen den lesbare enheten til å håndtere forhandlingsansvaret mellom regjeringen og den religiøse ekstremistgruppen Al Shabaab. Klanen kan også spille en nøkkelrolle i å nå ut til ungdommene som er mål for radikaliseringskampanjer fra ekstremistiske grupper. Studien anbefaler at klansystemet i Somalia, som en viktig institusjon i landet, bør samarbeides med for å gi en mellomting i konflikten og fungere som en bro mellom staten og den religiøse ekstremistgruppen Al Shabaab. Klansystemet vil sannsynligvis bringe hjemmelagde løsninger på konflikten.