Styrker og svakheter ved Kinas karakteristiske meklingsmodell

Abstrakt:

Som en foretrukket og populær metode for tvisteløsning med en lang historie og tradisjon, har kinesisk meklingsmodell utviklet seg til en karakteristisk og blandet form. Den karakteristiske meklingsmodellen indikerer at på den ene siden har den sterkt institusjonaliserte meklingsstilen styrt av lokale domstoler vært mye brukt i de fleste kystbyer med relativt økonomisk utvikling; på den annen side eksisterer den tradisjonelle meklingstilnærmingen der tvister for det meste løses gjennom landsbyoverhoder, klanledere og/eller samfunnseliter fortsatt og praktiseres i Kinas landlige områder. Denne forskningsstudien introduserer de særegne trekkene ved Kinas meklingsmodell og diskuterer fordelene og svakhetene ved Kinas karakteristiske meklingsmodell.

Les eller last ned hele papiret:

Wang, Zhiwei (2019). Styrker og svakheter ved Kinas karakteristiske meklingsmodell

Journal of Living Together, 6 (1), s. 144-152, 2019, ISSN: 2373-6615 (Trykk); 2373-6631 (online).

@Artikkel{Wang2019
Tittel = {Strengths and Weaknesses of China's Characteristic Mediation Model}
Forfatter = {Zhiwei Wang}
Nettadresse = {https://icermediation.org/chinas-mediation-model/}
ISSN = {2373-6615 (Skriv ut); 2373-6631 (online)}
År = {2019}
Dato = {2019-12-18}
Journal = {Journal of Living Together}
Volum = {6}
Tall = {1}
Sider = {144-152}
Utgiver = {International Center for Ethno-Religious Mediation}
Adresse = {Mount Vernon, New York}
Utgave = {2019}.

Del

Relaterte artikler

Kan flere sannheter eksistere samtidig? Her er hvordan en kritikk i Representantenes hus kan bane vei for tøffe, men kritiske diskusjoner om den israelsk-palestinske konflikten fra ulike perspektiver

Denne bloggen fordyper seg i den israelsk-palestinske konflikten med anerkjennelse av ulike perspektiver. Det begynner med en undersøkelse av representanten Rashida Tlaibs kritikk, og vurderer deretter de økende samtalene mellom ulike samfunn – lokalt, nasjonalt og globalt – som fremhever splittelsen som eksisterer rundt omkring. Situasjonen er svært kompleks, og involverer en rekke spørsmål som strid mellom de av ulik tro og etnisitet, uforholdsmessig behandling av husrepresentanter i salens disiplinære prosess, og en dypt forankret multigenerasjonskonflikt. Forviklingene ved Tlaibs kritikk og den seismiske innvirkningen den har hatt på så mange, gjør det enda mer avgjørende å undersøke hendelsene som finner sted mellom Israel og Palestina. Alle ser ut til å ha de riktige svarene, men ingen kan være enige. Hvorfor er det slik?

Del

Konvertering til islam og etnisk nasjonalisme i Malaysia

Denne artikkelen er en del av et større forskningsprosjekt som fokuserer på fremveksten av etnisk malaysisk nasjonalisme og overherredømme i Malaysia. Mens fremveksten av etnisk malaysisk nasjonalisme kan tilskrives ulike faktorer, fokuserer denne artikkelen spesifikt på den islamske konverteringsloven i Malaysia og hvorvidt den har forsterket følelsen av etnisk malaysisk overherredømme. Malaysia er et multietnisk og multireligiøst land som fikk sin uavhengighet i 1957 fra britene. Malayerne som den største etniske gruppen har alltid sett på religionen islam som en del av deres identitet som skiller dem fra andre etniske grupper som ble brakt inn i landet under britisk kolonistyre. Mens islam er den offisielle religionen, tillater grunnloven at andre religioner praktiseres fredelig av ikke-malaysiske malaysere, nemlig etniske kinesere og indere. Imidlertid har den islamske loven som styrer muslimske ekteskap i Malaysia mandat at ikke-muslimer må konvertere til islam dersom de ønsker å gifte seg med muslimer. I denne artikkelen argumenterer jeg for at den islamske konverteringsloven har blitt brukt som et verktøy for å styrke følelsen av etnisk malaysisk nasjonalisme i Malaysia. Foreløpige data ble samlet inn basert på intervjuer med malaysiske muslimer som er gift med ikke-malayiere. Resultatene har vist at flertallet av malaysiske intervjuobjekter anser konvertering til islam som viktig som kreves av den islamske religionen og statsloven. I tillegg ser de heller ingen grunn til at ikke-malayiere vil motsette seg å konvertere til islam, da barna ved ekteskap automatisk vil bli betraktet som malaysere i henhold til grunnloven, som også kommer med status og privilegier. Synspunkter på ikke-malayiere som har konvertert til islam var basert på sekundære intervjuer som har blitt utført av andre lærde. Siden det å være muslim er assosiert med å være en malaysisk, føler mange ikke-malayiere som konverterte seg frarøvet sin følelse av religiøs og etnisk identitet, og føler seg presset til å omfavne den etniske malaysiske kulturen. Selv om det kan være vanskelig å endre konverteringsloven, kan åpne tverrreligiøse dialoger i skoler og i offentlig sektor være det første skrittet for å takle dette problemet.

Del

Religioner i Igboland: Diversifisering, relevans og tilhørighet

Religion er et av de sosioøkonomiske fenomenene med ubestridelig innvirkning på menneskeheten hvor som helst i verden. Så hellig som det virker, er religion ikke bare viktig for forståelsen av eksistensen til enhver urbefolkning, men har også politisk relevans i interetniske og utviklingsmessige kontekster. Historiske og etnografiske bevis på forskjellige manifestasjoner og nomenklaturer av fenomenet religion florerer. Igbo-nasjonen i Sør-Nigeria, på begge sider av Niger-elven, er en av de største svarte gründerkulturgruppene i Afrika, med umiskjennelig religiøs glød som impliserer bærekraftig utvikling og interetniske interaksjoner innenfor sine tradisjonelle grenser. Men det religiøse landskapet i Igboland er i stadig endring. Fram til 1840 var den eller de dominerende religionene til Igbo urfolk eller tradisjonelle. Mindre enn to tiår senere, da kristen misjonsvirksomhet startet i området, ble en ny styrke sluppet løs som til slutt ville rekonfigurere det urfolks religiøse landskapet i området. Kristendommen vokste til å dverge dominansen til sistnevnte. Før hundreårsjubileet for kristendommen i Igboland oppsto islam og andre mindre hegemoniske trosretninger for å konkurrere mot urfolks Igbo-religioner og kristendom. Denne artikkelen sporer den religiøse diversifiseringen og dens funksjonelle relevans for harmonisk utvikling i Igboland. Den henter data fra publiserte verk, intervjuer og gjenstander. Den hevder at etter hvert som nye religioner dukker opp, vil det religiøse landskapet i Igbo fortsette å diversifisere og/eller tilpasse seg, enten for inklusivitet eller eksklusivitet blant eksisterende og fremvoksende religioner, for å overleve igboen.

Del

Etnisitet som et verktøy for å berolige religiøs ekstremisme: en casestudie av intrastatskonflikt i Somalia

Klansystemet og religionen i Somalia er de to mest fremtredende identitetene som definerer den grunnleggende sosiale strukturen til den somaliske nasjonen. Denne strukturen har vært den viktigste samlende faktoren til det somaliske folket. Dessverre blir det samme systemet oppfattet som en snublestein for løsningen av den somaliske intrastatlige konflikten. Observerbart skiller klanen seg ut som den sentrale søylen i sosial struktur i Somalia. Det er inngangspunktet til levebrødet til det somaliske folket. Denne artikkelen utforsker muligheten for å transformere dominansen til klan-slektskap til en mulighet for å nøytralisere den negative effekten av religiøs ekstremisme. Artikkelen tar i bruk konflikttransformasjonsteorien fremsatt av John Paul Lederach. Det filosofiske synet til artikkelen er positiv fred slik Galtung har fremført. Primærdata ble samlet inn gjennom spørreskjemaer, fokusgruppediskusjoner (FGDs) og semistrukturerte intervjuplaner som involverte 223 respondenter med kunnskap om konfliktspørsmål i Somalia. Sekundærdata ble samlet inn gjennom en litteraturgjennomgang av bøker og tidsskrifter. Studien identifiserte klanen som det potente antrekket i Somalia som kan engasjere den religiøse ekstremistgruppen, Al Shabaab, i forhandlinger for fred. Det er umulig å erobre Al Shabaab siden den opererer i befolkningen og har høy tilpasningsevne ved å bruke asymmetrisk krigføringstaktikk. I tillegg oppfattes regjeringen i Somalia av Al Shabaab som menneskeskapt og derfor en illegitim, uverdig partner å forhandle med. Videre er det et dilemma å engasjere gruppen i forhandlinger; demokratier forhandler ikke med terrorgrupper for at de ikke skal legitimere dem som befolkningens stemme. Derfor blir klanen den lesbare enheten til å håndtere forhandlingsansvaret mellom regjeringen og den religiøse ekstremistgruppen Al Shabaab. Klanen kan også spille en nøkkelrolle i å nå ut til ungdommene som er mål for radikaliseringskampanjer fra ekstremistiske grupper. Studien anbefaler at klansystemet i Somalia, som en viktig institusjon i landet, bør samarbeides med for å gi en mellomting i konflikten og fungere som en bro mellom staten og den religiøse ekstremistgruppen Al Shabaab. Klansystemet vil sannsynligvis bringe hjemmelagde løsninger på konflikten.

Del