Kamp mot terrorisme: En litteraturgjennomgang

Abstrakt:

Terrorisme og sikkerhetstruslene den utgjør for enkeltstater og det globale samfunnet dominerer for tiden den offentlige diskursen. Forskere, beslutningstakere og vanlige borgere er engasjert i en endeløs undersøkelse av terrorismens natur, rotårsaker, virkninger, trender, mønstre og rettsmidler. Selv om seriøs akademisk forskning på terrorisme går tilbake til tidlig på 1970- og 1980-tallet (Crenshaw, 2014), fungerte terrorangrepet 9/11 i USA som en katalysator som intensiverte forskningsinnsatsen i de akademiske miljøene (Sageman, 2014). Denne litteraturgjennomgangen søker å utforske i detalj fem grunnleggende spørsmål som står i sentrum for akademisk forskning om terrorisme. Disse spørsmålene er: Finnes det en globalt akseptert definisjon av terrorisme? Tar politikerne virkelig tak i de grunnleggende årsakene til terrorisme, eller bekjemper de symptomene? I hvilken grad har terrorisme og dens trusler mot fred og sikkerhet etterlatt et uutslettelig arr på menneskeheten? Hvis vi skulle betrakte terrorisme som en offentlig sykdom, hvilke typer medisiner kan foreskrives for å kurere den permanent? Hvilke metoder, teknikker og prosesser vil være passende for å hjelpe berørte grupper med å engasjere seg i en meningsfull diskusjon om temaet terrorisme for å generere gjensidig akseptable og implementerbare løsninger som er basert på pålitelig informasjon og respekt for verdigheten og rettighetene til enkeltpersoner og grupper? For å svare på disse spørsmålene presenteres en grundig undersøkelse av tilgjengelig forskningslitteratur om definisjon, årsaker og løsninger til terrorisme. Litteraturen som brukes i gjennomgangen og analysen er fagfellevurderte journalartikler som er tilgjengelig og hentet gjennom ProQuest Central-databasene, samt forskningsfunn publisert i redigerte bind og vitenskapelige bøker. Denne forskningen er et vitenskapelig bidrag til den pågående diskusjonen om terrorbekjempelsesteorier og -praksis, og et viktig verktøy for offentlig utdanning om emnet.

Les eller last ned hele papiret:

Ugorji, Basil (2015). Kamp mot terrorisme: En litteraturgjennomgang

Journal of Living Together, 2-3 (1), s. 125-140, 2015, ISSN: 2373-6615 (Trykk); 2373-6631 (online).

@Artikkel{Ugorji2015
Tittel = {Combating Terrorism: A Literature Review}
Forfatter = {Basil Ugorji}
Nettadresse = {https://icermediation.org/combating-terrorism/}
ISSN = {2373-6615 (Skriv ut); 2373-6631 (online)}
År = {2015}
Dato = {2015-12-18}
IssueTitle = {Faith Based Conflict Resolution: Exploring the Shared Values ​​in the Abrahamic Religious Traditions}
Journal = {Journal of Living Together}
Volum = {2-3}
Tall = {1}
Sider = {125-140}
Utgiver = {International Center for Ethno-Religious Mediation}
Adresse = {Mount Vernon, New York}
Utgave = {2016}.

Del

Relaterte artikler

Religioner i Igboland: Diversifisering, relevans og tilhørighet

Religion er et av de sosioøkonomiske fenomenene med ubestridelig innvirkning på menneskeheten hvor som helst i verden. Så hellig som det virker, er religion ikke bare viktig for forståelsen av eksistensen til enhver urbefolkning, men har også politisk relevans i interetniske og utviklingsmessige kontekster. Historiske og etnografiske bevis på forskjellige manifestasjoner og nomenklaturer av fenomenet religion florerer. Igbo-nasjonen i Sør-Nigeria, på begge sider av Niger-elven, er en av de største svarte gründerkulturgruppene i Afrika, med umiskjennelig religiøs glød som impliserer bærekraftig utvikling og interetniske interaksjoner innenfor sine tradisjonelle grenser. Men det religiøse landskapet i Igboland er i stadig endring. Fram til 1840 var den eller de dominerende religionene til Igbo urfolk eller tradisjonelle. Mindre enn to tiår senere, da kristen misjonsvirksomhet startet i området, ble en ny styrke sluppet løs som til slutt ville rekonfigurere det urfolks religiøse landskapet i området. Kristendommen vokste til å dverge dominansen til sistnevnte. Før hundreårsjubileet for kristendommen i Igboland oppsto islam og andre mindre hegemoniske trosretninger for å konkurrere mot urfolks Igbo-religioner og kristendom. Denne artikkelen sporer den religiøse diversifiseringen og dens funksjonelle relevans for harmonisk utvikling i Igboland. Den henter data fra publiserte verk, intervjuer og gjenstander. Den hevder at etter hvert som nye religioner dukker opp, vil det religiøse landskapet i Igbo fortsette å diversifisere og/eller tilpasse seg, enten for inklusivitet eller eksklusivitet blant eksisterende og fremvoksende religioner, for å overleve igboen.

Del