ICERM-erklæring om forbedring av effektiviteten av FNs NGO-konsultative status

Sendt til FNs komité for ikke-statlige organisasjoner (NGOer)

"NGOer bidrar til en rekke [FN] aktiviteter, inkludert informasjonsspredning, bevisstgjøring, utviklingsutdanning, politikkpåvirkning, felles operasjonelle prosjekter, deltakelse i mellomstatlige prosesser og i bidrag fra tjenester og teknisk ekspertise." http://csonet.org/content/documents/Brochure.pdf. Det internasjonale senteret for etno-religiøs mekling (“ICERM”) er stolte av å være blant de engasjerte organisasjonene av alle størrelser og fokus, fra land over hele verden, og vi søker å samarbeide med deg og FN for å overgå alle forventninger for 2030 Dagsorden.

ICERM ble tildelt spesiell konsultativ status, delvis basert på sin spesialkompetanse i SDG 17: Peace, Justice and Strong Institutions. Vår erfaring med mekling og helhetlige tilnærminger for å skape bærekraftig fred gir muligheter til å utvide de mangfoldige og inkluderende diskusjonene FN legger til rette for – og det vil være nødvendig for å nå alle bærekraftsmålene. Likevel er vi en relativt ny og liten organisasjon som fortsatt lærer å navigere i FNs komplekse struktur. Vi får ikke alltid tilgang til informasjon om de arrangementene der vi kan ha størst verdi. Dette begrenser selvfølgelig noen ganger vår deltakelse. Som sådan, her er våre svar på spørsmålene som stilles.

  • Hvordan kan frivillige organisasjoner bidra ytterligere til arbeidet til ECOSOC og dets underorganer?

Med implementeringen av Indico ser det ut til at det vil være bedre måter for FN og ECOSOC å engasjere seg med frivillige organisasjoner, basert på deres spesielle kompetanse. Vi er spente på mulighetene med det nye systemet, men vi lærer fortsatt hvordan vi bruker det mest effektivt. Trening vil derfor være til stor nytte for alle involverte.

Det ser ut til at frivillige organisasjoner vil kunne lagre dokumenter, korrespondanse og andre data om deres kompetanse, fokus og deltakelse. Likevel vil opplæring sikre at potensialet til disse funksjonene maksimeres. På samme måte kan informasjon og opplæring om effektiv rådgivning øke effektiviteten av frivillige organisasjoners deltakelse.

Det ser ut til å være kontinuerlige forbedringer på disse områdene, noe som settes stor pris på. Vi tror vi snakker på vegne av alle frivillige organisasjoner når vi sier at vi er dypt forpliktet til å støtte FNs oppdrag og bærekraftsmålene, men det kan ofte være ganske vanskelig for oss å finne ut hvordan vi best får tilgang til de underordnede organene og menneskene som vi kan ha størst nytte av. Vi er heldige at vår president og administrerende direktør, Basil Ugorji, var FN-ansatt før han grunnla ICERM.

Uansett kan forbedringer gjøres fra vår side ved å:

  1. Etablere våre egne tidsplaner for å sjekke FN- og arrangementsnettsteder for å identifisere deltakelsesmuligheter. Arbeidet vårt er for viktig til at vi kan vente på invitasjoner, selv om de er velkomne og hjelpsomme når de kommer.
  2. Samkjøre med andre frivillige organisasjoner som deler våre mål. Med mer enn 4,500 er det helt sikkert andre vi kan samarbeide med.
  3. Planlegge uttalelser på forhånd om emner som sannsynligvis vil bli diskutert ved årlige arrangementer. Når vi allerede har formulert vår tilpasning til SDGene, Global Compact og 2030-agendaen, vil det være lettere for oss å endre dem for å passe med øktens temaer.

FN og ECOSOC kan forbedre NGO-bidraget ved å:

  1. Kommuniser sesjons- og arrangementsdatoer minst 30 dager i forveien. Fordi mange av oss må reise og legge til rette for å være borte fra andre forpliktelser, setter vi stor pris på mer avansert varsel. På samme måte vil våre skriftlige og muntlige uttalelser være mer fokuserte og grundige hvis vi får mer tid til å undersøke og forberede dem.
  2. Oppmuntre oppdrag, ambassader og konsulater til å møte med frivillige organisasjoner. Vi ønsker å støtte de som kan dele våre verdier, som forfølger lignende visjoner, og som kan ha nytte av vår spesialkompetanse. Noen ganger er det best for oss å gjøre dette i mer intime omgivelser og gjennom hele året, ikke bare ved årlige arrangementer.
  3. Tilbyr mer opplæring og diskusjoner, som denne. Fortell oss hva du ønsker, trenger og forventer. Vi er her for å tjene. Hvis vi ikke kan tilby tjenestene eller løsningene som etterspørres, kan vi ha ressurser vi kan henvise deg til. La oss være dine partnere, koblinger og ressurser.
  • Hva er de mest effektive metodene for frivillige organisasjoner for å bidra til FNs politikkutforming, bli anerkjent og ha innflytelse i disse prosessene?

Selv om vi setter stor pris på den svært åpne prosessen for mange konferanser og arrangementer, blir vi ofte ekskludert fra de som involverer spesialkompetansen som vi har fått særskilt konsultasjonsstatus for. Dette overlater oss til uavhengig å undersøke måter å forsøke tilgang på og å fokusere på økter som ikke er direkte relatert til vår kompetanse. Resultatet er ikke effektivt for noen av oss, da utsagn ofte er ute av kontekst for å få oppmerksomhet for en sak, men sannsynligvis blant mennesker uten autoritet til å handle på noe. Det ville være mest effektivt å tilpasse NGO-ene og deres kompetanse til ECOSOCs behov, og sikre at de mest interesserte og erfarne samarbeider om spesifikke mål. For eksempel vil ICERM bli inkludert i fredsskapende diskusjoner og kan bli kalt inn når blindgate eller høy konflikt forventes under økter.

  • Hva bør etter din organisasjons syn gjøres for å gi bedre støtte til frivillige organisasjoner under prosessen med å oppnå konsultasjonsstatus med ECOSOC?

Vi følger den nye innsatsen med stor interesse og har foreløpig ingen forslag på dette området. Takk for at du tilbyr ytterligere opplæring og muligheter som disse.

  • Hvordan kan deltakelsen av frivillige organisasjoner fra utviklingsland og land med overgangsøkonomier i FNs arbeid økes?

Igjen, gjennom teknologi, ser det ut til å være et enormt potensial for å koble frivillige organisasjoner over hele verden med hverandre og FN. Å oppmuntre og legge til rette for samarbeid kan øke deltakelsen fra frivillige organisasjoner fra utviklingsland og sette et sterkt eksempel på hvordan vi alle kan jobbe bedre sammen på alle nivåer.

  • Når konsultasjonsstatus er gitt til organisasjoner, hvordan kan frivillige organisasjoner best få tilgang til mulighetene de får til å delta i FN-prosesser?

Vi vil gjerne se rettidig og hyppigere kommunikasjon om ulike arrangementer og muligheter, spesielt innenfor våre satsings- og kompetanseområder. Vi antar at Indico vil ha muligheten til å sende varsler til frivillige organisasjoner, men vi får ennå ikke relevant innhold når vi trenger det. Så vi deltar ikke alltid på vårt høyeste nivå. Hvis vi kunne velge fokusområder innenfor Indico og registrere oss for utvalgte varsler, kunne vi planlegge engasjementet vårt bedre. Dette er spesielt viktig for frivillige organisasjoner, som ICERM, som hovedsakelig er bemannet med frivillige som har heltidsarbeid eller bedrifter som skal ledes utenfor FN-arbeidet, eller med frivillige organisasjoner som i stor grad opererer utenfor New York City.

Nance L. Schick, Esq., Hovedrepresentant for International Centre for Ethno-Religious Mediation ved FNs hovedkvarter, New York. 

Last ned hele erklæringen

ICERM Statement on Improving the Effectiveness of United Nations NGO Consultative Status (17. mai 2018).
Del

Relaterte artikler

Religioner i Igboland: Diversifisering, relevans og tilhørighet

Religion er et av de sosioøkonomiske fenomenene med ubestridelig innvirkning på menneskeheten hvor som helst i verden. Så hellig som det virker, er religion ikke bare viktig for forståelsen av eksistensen til enhver urbefolkning, men har også politisk relevans i interetniske og utviklingsmessige kontekster. Historiske og etnografiske bevis på forskjellige manifestasjoner og nomenklaturer av fenomenet religion florerer. Igbo-nasjonen i Sør-Nigeria, på begge sider av Niger-elven, er en av de største svarte gründerkulturgruppene i Afrika, med umiskjennelig religiøs glød som impliserer bærekraftig utvikling og interetniske interaksjoner innenfor sine tradisjonelle grenser. Men det religiøse landskapet i Igboland er i stadig endring. Fram til 1840 var den eller de dominerende religionene til Igbo urfolk eller tradisjonelle. Mindre enn to tiår senere, da kristen misjonsvirksomhet startet i området, ble en ny styrke sluppet løs som til slutt ville rekonfigurere det urfolks religiøse landskapet i området. Kristendommen vokste til å dverge dominansen til sistnevnte. Før hundreårsjubileet for kristendommen i Igboland oppsto islam og andre mindre hegemoniske trosretninger for å konkurrere mot urfolks Igbo-religioner og kristendom. Denne artikkelen sporer den religiøse diversifiseringen og dens funksjonelle relevans for harmonisk utvikling i Igboland. Den henter data fra publiserte verk, intervjuer og gjenstander. Den hevder at etter hvert som nye religioner dukker opp, vil det religiøse landskapet i Igbo fortsette å diversifisere og/eller tilpasse seg, enten for inklusivitet eller eksklusivitet blant eksisterende og fremvoksende religioner, for å overleve igboen.

Del

Bygge motstandsdyktige samfunn: Barnefokuserte ansvarlighetsmekanismer for Yazidi-samfunnet etter folkemord (2014)

Denne studien fokuserer på to veier gjennom hvilke ansvarlighetsmekanismer kan forfølges i det yazidiske samfunnet etter folkemordet: rettslig og ikke-rettslig. Overgangsrettferdighet er en unik mulighet etter en krise til å støtte overgangen til et fellesskap og fremme en følelse av motstandskraft og håp gjennom en strategisk, flerdimensjonal støtte. Det er ingen "one size fits all"-tilnærming i denne typen prosesser, og denne artikkelen tar hensyn til en rekke viktige faktorer for å etablere grunnlaget for en effektiv tilnærming for ikke bare å holde den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) medlemmer ansvarlig for sine forbrytelser mot menneskeheten, men for å styrke Yazidi-medlemmer, spesielt barn, til å gjenvinne en følelse av autonomi og sikkerhet. Ved å gjøre dette legger forskerne frem internasjonale standarder for barns menneskerettighetsforpliktelser, og spesifiserer hvilke som er relevante i irakiske og kurdiske sammenhenger. Deretter, ved å analysere erfaringer fra case-studier av lignende scenarier i Sierra Leone og Liberia, anbefaler studien tverrfaglige ansvarlighetsmekanismer som er sentrert rundt å oppmuntre barns deltakelse og beskyttelse innenfor den yazidiske konteksten. Det tilbys spesifikke veier som barn kan og bør delta gjennom. Intervjuer i irakisk Kurdistan med syv barn overlevende fra ISIL-fangenskap tillot førstehåndskontoer for å informere om de nåværende hull i å ta vare på deres behov etter fangenskapet, og førte til opprettelsen av ISIL-militante profiler, som koblet påståtte skyldige til spesifikke brudd på internasjonal lov. Disse vitnesbyrdene gir unik innsikt i den unge Yazidi-overlevende opplevelsen, og når de analyseres i bredere religiøse, samfunnsmessige og regionale sammenhenger, gir de klarhet i holistiske neste trinn. Forskere håper å formidle en følelse av at det haster med å etablere effektive overgangsrettferdighetsmekanismer for Yazidi-samfunnet, og oppfordrer spesifikke aktører, så vel som det internasjonale samfunnet til å utnytte universell jurisdiksjon og fremme etableringen av en sannhets- og forsoningskommisjon (TRC) som en ikke-straffende måte å hedre yazidiers opplevelser på, samtidig som man respekterer opplevelsen til barnet.

Del