Islamsk identitetskonflikt: Den symbiotiske sekterismen til sunnimuslimer og sjia sett gjennom Hofstedes kulturelle dimensjoner

Abstrakt:

Skillet mellom sunni- og sjiamuslimer er forankret i divergerende meninger om rekkefølgen av islamsk ledelse, hvordan enkelte deler av Koranen skal tolkes, og ulike forståelser av hvordan man skal være muslim. Disse forskjellene forsterkes i en langvarig og intens kamp blant nasjoner og etniske grupper om politisk makt i Midtøsten og utover. Selv om de fleste muslimer avviser sekterisme, har noen fornedret sunni- og sjia-identiteter for å rettferdiggjøre jakten på makt og innflytelse. Denne artikkelen bruker fire av Geert Hofstedes kulturelle dimensjoner for å bedre forstå de sosiale og politiske aspektene ved det sekteriske skillet mellom sunni- og sjiamuslimer: (1) ekskludering i en inkluderende kultur; (2) unngåelse av usikkerhet; (3) kortsiktig orientering; og (4) kraftavstand.

Les eller last ned hele papiret:

Trueman, Jeffrey A. (2018). Islamsk identitetskonflikt: Den symbiotiske sekterismen til sunnimuslimer og sjia sett gjennom Hofstedes kulturelle dimensjoner

Journal of Living Together, 4-5 (1), s. 1-12, 2018, ISSN: 2373-6615 (Trykk); 2373-6631 (online).

@Artikkel{Trueman2018
Tittel = {Islamsk identitetskonflikt: Den symbiotiske sekterismen til sunnimuslimer og sjia sett gjennom Hofstedes kulturelle dimensjoner}
Forfatter = {Jeffrey A. Trueman}
Nettadresse = {https://icermediation.org/islamic-identity-conflict-of-sunni-and-shia/}
ISSN = {2373-6615 (Skriv ut); 2373-6631 (online)}
År = {2018}
Dato = {2018-12-18}
IssueTitle = {Living Together in Peace and Harmony}
Journal = {Journal of Living Together}
Volum = {4-5}
Tall = {1}
Sider = {1-12}
Utgiver = {International Center for Ethno-Religious Mediation}
Adresse = {Mount Vernon, New York}
Utgave = {2018}.

Del

Relaterte artikler

Konvertering til islam og etnisk nasjonalisme i Malaysia

Denne artikkelen er en del av et større forskningsprosjekt som fokuserer på fremveksten av etnisk malaysisk nasjonalisme og overherredømme i Malaysia. Mens fremveksten av etnisk malaysisk nasjonalisme kan tilskrives ulike faktorer, fokuserer denne artikkelen spesifikt på den islamske konverteringsloven i Malaysia og hvorvidt den har forsterket følelsen av etnisk malaysisk overherredømme. Malaysia er et multietnisk og multireligiøst land som fikk sin uavhengighet i 1957 fra britene. Malayerne som den største etniske gruppen har alltid sett på religionen islam som en del av deres identitet som skiller dem fra andre etniske grupper som ble brakt inn i landet under britisk kolonistyre. Mens islam er den offisielle religionen, tillater grunnloven at andre religioner praktiseres fredelig av ikke-malaysiske malaysere, nemlig etniske kinesere og indere. Imidlertid har den islamske loven som styrer muslimske ekteskap i Malaysia mandat at ikke-muslimer må konvertere til islam dersom de ønsker å gifte seg med muslimer. I denne artikkelen argumenterer jeg for at den islamske konverteringsloven har blitt brukt som et verktøy for å styrke følelsen av etnisk malaysisk nasjonalisme i Malaysia. Foreløpige data ble samlet inn basert på intervjuer med malaysiske muslimer som er gift med ikke-malayiere. Resultatene har vist at flertallet av malaysiske intervjuobjekter anser konvertering til islam som viktig som kreves av den islamske religionen og statsloven. I tillegg ser de heller ingen grunn til at ikke-malayiere vil motsette seg å konvertere til islam, da barna ved ekteskap automatisk vil bli betraktet som malaysere i henhold til grunnloven, som også kommer med status og privilegier. Synspunkter på ikke-malayiere som har konvertert til islam var basert på sekundære intervjuer som har blitt utført av andre lærde. Siden det å være muslim er assosiert med å være en malaysisk, føler mange ikke-malayiere som konverterte seg frarøvet sin følelse av religiøs og etnisk identitet, og føler seg presset til å omfavne den etniske malaysiske kulturen. Selv om det kan være vanskelig å endre konverteringsloven, kan åpne tverrreligiøse dialoger i skoler og i offentlig sektor være det første skrittet for å takle dette problemet.

Del

Religioner i Igboland: Diversifisering, relevans og tilhørighet

Religion er et av de sosioøkonomiske fenomenene med ubestridelig innvirkning på menneskeheten hvor som helst i verden. Så hellig som det virker, er religion ikke bare viktig for forståelsen av eksistensen til enhver urbefolkning, men har også politisk relevans i interetniske og utviklingsmessige kontekster. Historiske og etnografiske bevis på forskjellige manifestasjoner og nomenklaturer av fenomenet religion florerer. Igbo-nasjonen i Sør-Nigeria, på begge sider av Niger-elven, er en av de største svarte gründerkulturgruppene i Afrika, med umiskjennelig religiøs glød som impliserer bærekraftig utvikling og interetniske interaksjoner innenfor sine tradisjonelle grenser. Men det religiøse landskapet i Igboland er i stadig endring. Fram til 1840 var den eller de dominerende religionene til Igbo urfolk eller tradisjonelle. Mindre enn to tiår senere, da kristen misjonsvirksomhet startet i området, ble en ny styrke sluppet løs som til slutt ville rekonfigurere det urfolks religiøse landskapet i området. Kristendommen vokste til å dverge dominansen til sistnevnte. Før hundreårsjubileet for kristendommen i Igboland oppsto islam og andre mindre hegemoniske trosretninger for å konkurrere mot urfolks Igbo-religioner og kristendom. Denne artikkelen sporer den religiøse diversifiseringen og dens funksjonelle relevans for harmonisk utvikling i Igboland. Den henter data fra publiserte verk, intervjuer og gjenstander. Den hevder at etter hvert som nye religioner dukker opp, vil det religiøse landskapet i Igbo fortsette å diversifisere og/eller tilpasse seg, enten for inklusivitet eller eksklusivitet blant eksisterende og fremvoksende religioner, for å overleve igboen.

Del