Lov, folkemord og konfliktløsning

Peter Maguire

Lov, folkemord og konfliktløsning på ICERM Radio ble sendt lørdag 27. februar 2016 kl. 2 ET.

En samtale med Dr. Peter Maguire, forfatteren av "Law and War: International Law and American History" (2010) og "Facing Death in Cambodia" (2005).

Peter er en historiker og tidligere etterforsker av krigsforbrytelser hvis skrifter har blitt publisert i International Herald Tribune, New York Times, The Independent, Newsday og Boston Globe. Han har undervist i jus og krigsteori ved Columbia University og Bard College.

Peter Maguire

Tema: «Lov, folkemord og konfliktløsning»

Denne episoden fokuserer på brudd på nasjonale og internasjonale lover under etniske og religiøse kriger, og hvordan konflikter med etniske og religiøse elementer kan løses for å skape en vei for fred og sikkerhet.

Intervjuet er basert på relevant lærdom fra Dr. Peter Maguires arbeid i Kambodsja og hvordan hans funn om det kambodsjanske folkemordet (1975 – 1979) kunne hjelpe oss å forstå hva som skjedde (eller hva som nå skjer) i andre land hvor folkemord og etnisk rensing har skjedd eller skjer.

Kort referert i samtalen er folkemordet på urfolksamerikanere (1492-1900), gresk folkemord (1915 – 1918), armensk folkemord (1915 – 1923), assyrisk folkemord (1915-1923), Holocaust (1933-1945), Folkemord (1935-1945), Nigeria-Biafra-krigen og massakrene på det biafranske folket (1967-1970), folkemord i Bangladesh (1971), massakre på hutuer i Burundi (1972), folkemord i Rwanda (1994), folkemord i bosnisk (1995) , Darfur-krigen i Sudan (2003 – 2010), og det pågående folkemordet i Syria og Irak.

Fra et generelt perspektiv undersøkte vi hvordan de internasjonale lovene har blitt brutt, samt ineffektiviteten til det internasjonale samfunnet i å forhindre folkemord før de inntreffer og deres svikt i å stille noen av gjerningsmennene for retten.

Til slutt arbeides det med å diskutere hvordan andre typer konfliktløsning (diplomati, mekling, dialog, voldgift og så videre) kan brukes til å forebygge eller løse konflikter med etniske og religiøse komponenter.

Del

Relaterte artikler

Bygge motstandsdyktige samfunn: Barnefokuserte ansvarlighetsmekanismer for Yazidi-samfunnet etter folkemord (2014)

Denne studien fokuserer på to veier gjennom hvilke ansvarlighetsmekanismer kan forfølges i det yazidiske samfunnet etter folkemordet: rettslig og ikke-rettslig. Overgangsrettferdighet er en unik mulighet etter en krise til å støtte overgangen til et fellesskap og fremme en følelse av motstandskraft og håp gjennom en strategisk, flerdimensjonal støtte. Det er ingen "one size fits all"-tilnærming i denne typen prosesser, og denne artikkelen tar hensyn til en rekke viktige faktorer for å etablere grunnlaget for en effektiv tilnærming for ikke bare å holde den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) medlemmer ansvarlig for sine forbrytelser mot menneskeheten, men for å styrke Yazidi-medlemmer, spesielt barn, til å gjenvinne en følelse av autonomi og sikkerhet. Ved å gjøre dette legger forskerne frem internasjonale standarder for barns menneskerettighetsforpliktelser, og spesifiserer hvilke som er relevante i irakiske og kurdiske sammenhenger. Deretter, ved å analysere erfaringer fra case-studier av lignende scenarier i Sierra Leone og Liberia, anbefaler studien tverrfaglige ansvarlighetsmekanismer som er sentrert rundt å oppmuntre barns deltakelse og beskyttelse innenfor den yazidiske konteksten. Det tilbys spesifikke veier som barn kan og bør delta gjennom. Intervjuer i irakisk Kurdistan med syv barn overlevende fra ISIL-fangenskap tillot førstehåndskontoer for å informere om de nåværende hull i å ta vare på deres behov etter fangenskapet, og førte til opprettelsen av ISIL-militante profiler, som koblet påståtte skyldige til spesifikke brudd på internasjonal lov. Disse vitnesbyrdene gir unik innsikt i den unge Yazidi-overlevende opplevelsen, og når de analyseres i bredere religiøse, samfunnsmessige og regionale sammenhenger, gir de klarhet i holistiske neste trinn. Forskere håper å formidle en følelse av at det haster med å etablere effektive overgangsrettferdighetsmekanismer for Yazidi-samfunnet, og oppfordrer spesifikke aktører, så vel som det internasjonale samfunnet til å utnytte universell jurisdiksjon og fremme etableringen av en sannhets- og forsoningskommisjon (TRC) som en ikke-straffende måte å hedre yazidiers opplevelser på, samtidig som man respekterer opplevelsen til barnet.

Del

Religioner i Igboland: Diversifisering, relevans og tilhørighet

Religion er et av de sosioøkonomiske fenomenene med ubestridelig innvirkning på menneskeheten hvor som helst i verden. Så hellig som det virker, er religion ikke bare viktig for forståelsen av eksistensen til enhver urbefolkning, men har også politisk relevans i interetniske og utviklingsmessige kontekster. Historiske og etnografiske bevis på forskjellige manifestasjoner og nomenklaturer av fenomenet religion florerer. Igbo-nasjonen i Sør-Nigeria, på begge sider av Niger-elven, er en av de største svarte gründerkulturgruppene i Afrika, med umiskjennelig religiøs glød som impliserer bærekraftig utvikling og interetniske interaksjoner innenfor sine tradisjonelle grenser. Men det religiøse landskapet i Igboland er i stadig endring. Fram til 1840 var den eller de dominerende religionene til Igbo urfolk eller tradisjonelle. Mindre enn to tiår senere, da kristen misjonsvirksomhet startet i området, ble en ny styrke sluppet løs som til slutt ville rekonfigurere det urfolks religiøse landskapet i området. Kristendommen vokste til å dverge dominansen til sistnevnte. Før hundreårsjubileet for kristendommen i Igboland oppsto islam og andre mindre hegemoniske trosretninger for å konkurrere mot urfolks Igbo-religioner og kristendom. Denne artikkelen sporer den religiøse diversifiseringen og dens funksjonelle relevans for harmonisk utvikling i Igboland. Den henter data fra publiserte verk, intervjuer og gjenstander. Den hevder at etter hvert som nye religioner dukker opp, vil det religiøse landskapet i Igbo fortsette å diversifisere og/eller tilpasse seg, enten for inklusivitet eller eksklusivitet blant eksisterende og fremvoksende religioner, for å overleve igboen.

Del