Separatisme i Øst-Ukraina: Donbassens status

Hva skjedde? Historisk bakgrunn for konflikten

I det ukrainske presidentvalget i 2004, der den oransje revolusjonen fant sted, stemte øst for Viktor Janukovitsj, en favoritt i Moskva. Vest-Ukraina stemte på Viktor Jusjtsjenko, som favoriserte sterkere bånd til Vesten. Under avstemningen var det påstander om valgfusk i nærheten av 1 million ekstra stemmer til fordel for den pro-russiske kandidaten, så Yuschenkos støttespillere gikk ut i gatene for å kreve at resultatene ble annullert. Dette ble støttet av EU og USA. Russland støttet åpenbart Janukovitsj, og den ukrainske høyesteretten avgjorde at en gjentakelse måtte skje.

Spol frem til 2010, og Yuschenko ble etterfulgt av Janukovitsj i et valg som ble ansett som rettferdig. 4 år med en korrupt og pro-russisk regjering senere, under Euromaidan-revolusjonen, ble hendelsene fulgt av en rekke endringer i Ukrainas sosiopolitiske system, inkludert dannelsen av en ny midlertidig regjering, gjenopprettingen av den forrige grunnloven og en oppfordring å holde presidentvalg. Motstand mot Euromaidan resulterte i annekteringen av Krim, invasjonen av Øst-Ukraina av Russland, og vekket separatiststemningen på nytt i Donbass.

hverandres historier – hvordan hver gruppe forstår situasjonen og hvorfor

Donbass-separatister'Historie 

Stilling: Donbass, inkludert Donetsk og Luhansk, bør stå fritt til å erklære uavhengighet og selvstyre seg selv, ettersom de til syvende og sist har sine egne interesser på hjertet.

Interesser:

Regjeringens legitimitet: Vi anser hendelsene 18.-20. februar 2014 som en illegitim maktovertakelse og kapring av en protestbevegelse av høyreorienterte ukrainske nasjonalister. Den umiddelbare støtten nasjonalistene fikk fra Vesten tyder på at dette var et knep for å redusere en pro-russisk regjerings grep om makten. Den høyreorienterte ukrainske regjeringens handlinger for å svekke rollen til russisk som andrespråk gjennom forsøk på annullering av loven om regionale språk og avskjedigelse av de fleste separatister som utenlandsk støttede terrorister, får oss til å konkludere med at den nåværende administrasjonen av Petro Poroshenko ikke tar hensyn til ta hensyn til våre bekymringer i regjeringen.

Kulturell bevaring: Vi anser oss selv som etnisk forskjellige fra ukrainere, ettersom vi en gang var en del av Russland før 1991. En god del av oss i Donbass (16 prosent), mener vi burde være helt uavhengige, og like mange mener at vi burde ha økt autonomi. Våre språklige rettigheter bør respekteres.

Økonomisk velvære: Potensiell oppstigning av Ukraina i EU vil ha negative effekter på vår produksjonsbase fra sovjettiden i øst, ettersom inkludering i Fellesmarkedet vil utsette oss for svekkende konkurranse fra billigere produksjon fra Vest-Europa. I tillegg har innstrammingene som ofte støttes av EU-byråkratiet ofte rikdomødeleggende effekter på økonomien til nylig aksepterte medlemmer. Av disse grunner ønsker vi å operere innenfor tollunionen med Russland.

Presedens: Akkurat som med det tidligere Sovjetunionen har det vært mange eksempler på at fungerende nasjoner har blitt skapt etter oppløsningen av større, etnisk mangfoldige stater. Saker som Montenegro, Serbia og Kosovo gir eksempler vi kan følge. Vi appellerer til disse presedensene når vi argumenterer vår sak for uavhengighet fra Kiev.

ukrainsk enhet – Donbass bør forbli en del av Ukraina.

Stilling: Donbass er en integrert del av Ukraina og bør ikke løsrive seg. I stedet bør den søke å løse sine problemer innenfor den nåværende styringsstrukturen i Ukraina.

Interesser:

Prosessens legitimitet: Folkeavstemningene som ble holdt på Krim og Donbass hadde ikke godkjenning fra Kiev og er dermed ulovlige. I tillegg får Russlands støtte til østlig separatisme oss til å tro at uroen i Donbass først og fremst er forårsaket av et russisk ønske om å undergrave ukrainsk suverenitet, og dermed er kravene fra separatistene beslektet med kravene fra Russland.

Kulturell bevaring: Vi erkjenner at Ukraina har etniske forskjeller, men vi tror at den beste veien videre for begge våre folk er gjennom fortsatt sentralisering innenfor samme nasjonalstat. Vi har siden uavhengigheten i 1991 anerkjent russisk som et viktig regionalt språk. Vi erkjenner videre at bare rundt 16 prosent av innbyggerne i Donbass, ifølge Kiev International Institute of Sociology-undersøkelsen fra 2014, støtter direkte uavhengighet.

Økonomisk velvære: Ukrainas tilslutning til EU vil være en enkel måte å få bedre betalte jobber og lønn for økonomien vår, inkludert å heve minstelønnen. Integrering med EU vil også forbedre styrken til vår demokratiske regjering og bekjempe korrupsjonen som påvirker hverdagen vår. Vi tror at EU gir oss den beste veien for vår utvikling.

Presedens: Donbass er ikke den første regionen som uttrykker interesse for separatisme fra en større nasjonalstat. Gjennom historien har andre sub-statlige nasjonale enheter uttrykt separatistiske tendenser som enten har blitt dempet eller indusert bort. Vi tror separatisme kan forhindres som i tilfellet med den baskiske regionen i Spania, som ikke lenger støtter en uavhengig orientering ovenfor Spania.

Mediation Project: Mediation Case Study utviklet av Manuel Mas Cabrera, 2018

Del

Relaterte artikler

Konvertering til islam og etnisk nasjonalisme i Malaysia

Denne artikkelen er en del av et større forskningsprosjekt som fokuserer på fremveksten av etnisk malaysisk nasjonalisme og overherredømme i Malaysia. Mens fremveksten av etnisk malaysisk nasjonalisme kan tilskrives ulike faktorer, fokuserer denne artikkelen spesifikt på den islamske konverteringsloven i Malaysia og hvorvidt den har forsterket følelsen av etnisk malaysisk overherredømme. Malaysia er et multietnisk og multireligiøst land som fikk sin uavhengighet i 1957 fra britene. Malayerne som den største etniske gruppen har alltid sett på religionen islam som en del av deres identitet som skiller dem fra andre etniske grupper som ble brakt inn i landet under britisk kolonistyre. Mens islam er den offisielle religionen, tillater grunnloven at andre religioner praktiseres fredelig av ikke-malaysiske malaysere, nemlig etniske kinesere og indere. Imidlertid har den islamske loven som styrer muslimske ekteskap i Malaysia mandat at ikke-muslimer må konvertere til islam dersom de ønsker å gifte seg med muslimer. I denne artikkelen argumenterer jeg for at den islamske konverteringsloven har blitt brukt som et verktøy for å styrke følelsen av etnisk malaysisk nasjonalisme i Malaysia. Foreløpige data ble samlet inn basert på intervjuer med malaysiske muslimer som er gift med ikke-malayiere. Resultatene har vist at flertallet av malaysiske intervjuobjekter anser konvertering til islam som viktig som kreves av den islamske religionen og statsloven. I tillegg ser de heller ingen grunn til at ikke-malayiere vil motsette seg å konvertere til islam, da barna ved ekteskap automatisk vil bli betraktet som malaysere i henhold til grunnloven, som også kommer med status og privilegier. Synspunkter på ikke-malayiere som har konvertert til islam var basert på sekundære intervjuer som har blitt utført av andre lærde. Siden det å være muslim er assosiert med å være en malaysisk, føler mange ikke-malayiere som konverterte seg frarøvet sin følelse av religiøs og etnisk identitet, og føler seg presset til å omfavne den etniske malaysiske kulturen. Selv om det kan være vanskelig å endre konverteringsloven, kan åpne tverrreligiøse dialoger i skoler og i offentlig sektor være det første skrittet for å takle dette problemet.

Del

Religioner i Igboland: Diversifisering, relevans og tilhørighet

Religion er et av de sosioøkonomiske fenomenene med ubestridelig innvirkning på menneskeheten hvor som helst i verden. Så hellig som det virker, er religion ikke bare viktig for forståelsen av eksistensen til enhver urbefolkning, men har også politisk relevans i interetniske og utviklingsmessige kontekster. Historiske og etnografiske bevis på forskjellige manifestasjoner og nomenklaturer av fenomenet religion florerer. Igbo-nasjonen i Sør-Nigeria, på begge sider av Niger-elven, er en av de største svarte gründerkulturgruppene i Afrika, med umiskjennelig religiøs glød som impliserer bærekraftig utvikling og interetniske interaksjoner innenfor sine tradisjonelle grenser. Men det religiøse landskapet i Igboland er i stadig endring. Fram til 1840 var den eller de dominerende religionene til Igbo urfolk eller tradisjonelle. Mindre enn to tiår senere, da kristen misjonsvirksomhet startet i området, ble en ny styrke sluppet løs som til slutt ville rekonfigurere det urfolks religiøse landskapet i området. Kristendommen vokste til å dverge dominansen til sistnevnte. Før hundreårsjubileet for kristendommen i Igboland oppsto islam og andre mindre hegemoniske trosretninger for å konkurrere mot urfolks Igbo-religioner og kristendom. Denne artikkelen sporer den religiøse diversifiseringen og dens funksjonelle relevans for harmonisk utvikling i Igboland. Den henter data fra publiserte verk, intervjuer og gjenstander. Den hevder at etter hvert som nye religioner dukker opp, vil det religiøse landskapet i Igbo fortsette å diversifisere og/eller tilpasse seg, enten for inklusivitet eller eksklusivitet blant eksisterende og fremvoksende religioner, for å overleve igboen.

Del