Feil dør. Feil etasje

 

Hva skjedde? Historisk bakgrunn for konflikten

Denne konflikten omgir Botham Jean, en 26 år gammel forretningsmann som ble uteksaminert fra Harding University i Arkansas. Han er innfødt i St. Lucia og hadde en stilling i et konsulentfirma, og var aktiv i sin hjemmenighet som bibelstudieinstruktør og medlem av koret. Amber Guyger, en 31 år gammel politimann for Dallas Police Department som hadde vært ansatt i 4 år og har en lang innfødt historisk tilknytning til Dallas.

8. september 2018 kom offiser Amber Guyger hjem fra et 12-15 timers arbeidsskift. Da hun kom tilbake til det hun trodde var hjemmet hennes, la hun merke til at døren ikke var helt lukket og trodde umiddelbart at hun ble ranet. Ut fra frykt avfyrte hun to skudd fra skytevåpenet sitt og skjøt Botham Jean og drepte ham. Amber Guyger kontaktet politiet etter å ha skutt Botham Jean, og ifølge henne var det poenget da hun skjønte at hun ikke var i riktig leilighet. Da hun ble avhørt av politiet, uttalte hun at hun så en mann i leiligheten hennes med bare 30 fots avstand mellom de to og at han ikke svarte på kommandoene hennes i tide, forsvarte hun seg. Botham Jean døde på sykehuset, og ifølge kilder brukte Amber svært lite HLR-praksis i et forsøk på å redde Bothams liv.

Etter dette kunne Amber Guyger vitne i åpen rett. Hun sto overfor 5 til 99 års fengsel for en drapsdom. Det var en diskusjon om if Slottdoktrinen or Stå på bakken lover var gjeldende, men siden Amber gikk inn i den feilaktige leiligheten, støttet de ikke lenger handlingen som ble begått mot Botham Jean. De støttet den potensielle reaksjonen hvis hendelsen skjedde motsatt, noe som betyr at B Botham skjøt Amber for å ha gått inn i leiligheten hans.

Inne i rettssalen den siste dagen av drapsrettssaken ga Botham Jeans bror, Brandt, Amber en veldig lang klem og tilga henne for å ha drept broren hans. Han siterte Gud og sa at han håper Amber går til Gud for alle de dårlige tingene hun kan ha gjort. Han uttalte at han vil det beste for Amber fordi det er det Botham ville ønske. Han foreslo at hun skulle gi livet sitt til Kristus og spurte dommeren om han kunne gi Amber en klem. Dommeren tillot det. Deretter ga dommeren Amber en bibel og klemte henne også. Samfunnet var ikke glade for å se at loven har blitt myk på Amber, og Botham Jeans mor bemerket at hun håper Amber tar de neste 10 årene til å reflektere over seg selv og forandre livet sitt.

hverandres historier – hvordan hver person forstår situasjonen og hvorfor

Brandt Jean (Bothams bror)

Stilling: Min religion tillater meg å tilgi deg til tross for dine handlinger mot min bror.

Interesser:

Sikkerhet/sikkerhet: Jeg føler meg ikke trygg og dette kunne vært hvem som helst, til og med meg selv. Det var vitner som så dette skje med broren min og fanget opp en del av dette ved å ta opp. Jeg er takknemlig for at de kunne spille inn og snakke på min brors vegne.

Identitet/aktelse: Så trist og såret som jeg er over dette, respekterer jeg at broren min ikke ville at jeg skulle ha dårlige følelser overfor denne kvinnen på grunn av hennes mangel. Jeg må fortsette å respektere og følge Guds ord. Min bror og jeg er Kristi menn og vil fortsette å elske og respektere alle eller våre brødre og søstre i Kristus.

Vekst/Tilgivelse: Siden jeg ikke kan få tilbake broren min, kan jeg følge min religion i forsøk på å være i fred. Dette er en hendelse som er en lærerik opplevelse og lar henne ha tid borte til å reflektere selv; det vil føre til minimering av lignende forekomster som gjentar seg.

Amber Guyger - Offiseren

Stilling: Jeg var redd. Han var en inntrenger, trodde jeg.

Interesser:

Sikkerhet/sikkerhet: Som politi er vi opplært til å forsvare. Siden våre leiligheter har samme planløsning, er det vanskelig å se detaljer som skulle tilsi at denne leiligheten ikke var min. Det var mørkt inne i leiligheten. Dessuten fungerte nøkkelen min. En fungerende nøkkel betyr at jeg bruker riktig lås og nøkkelkombinasjon.

Identitet/aktelse: Som politimann er det en negativ klang angående rollen generelt. Det er ofte skremmende meldinger og handlinger som er symbolske for innbyggerens mistillit til feltet. Siden det er en del av min egen identitet, forblir jeg forsiktig til enhver tid.

Vekst/tilgivelse: Jeg takker partene for klemmene og tingene de har gitt meg og planlegger å reflektere. Jeg har en kortere straff og vil kunne sette meg ned med det jeg har gjort og vurdere endringer som kan gjøres i fremtiden skal jeg få en annen stilling i rettshåndhevelsen.

Mediation Project: Mediation Case Study utviklet av Shayna N. Peterson, 2019

Del

Relaterte artikler

Religioner i Igboland: Diversifisering, relevans og tilhørighet

Religion er et av de sosioøkonomiske fenomenene med ubestridelig innvirkning på menneskeheten hvor som helst i verden. Så hellig som det virker, er religion ikke bare viktig for forståelsen av eksistensen til enhver urbefolkning, men har også politisk relevans i interetniske og utviklingsmessige kontekster. Historiske og etnografiske bevis på forskjellige manifestasjoner og nomenklaturer av fenomenet religion florerer. Igbo-nasjonen i Sør-Nigeria, på begge sider av Niger-elven, er en av de største svarte gründerkulturgruppene i Afrika, med umiskjennelig religiøs glød som impliserer bærekraftig utvikling og interetniske interaksjoner innenfor sine tradisjonelle grenser. Men det religiøse landskapet i Igboland er i stadig endring. Fram til 1840 var den eller de dominerende religionene til Igbo urfolk eller tradisjonelle. Mindre enn to tiår senere, da kristen misjonsvirksomhet startet i området, ble en ny styrke sluppet løs som til slutt ville rekonfigurere det urfolks religiøse landskapet i området. Kristendommen vokste til å dverge dominansen til sistnevnte. Før hundreårsjubileet for kristendommen i Igboland oppsto islam og andre mindre hegemoniske trosretninger for å konkurrere mot urfolks Igbo-religioner og kristendom. Denne artikkelen sporer den religiøse diversifiseringen og dens funksjonelle relevans for harmonisk utvikling i Igboland. Den henter data fra publiserte verk, intervjuer og gjenstander. Den hevder at etter hvert som nye religioner dukker opp, vil det religiøse landskapet i Igbo fortsette å diversifisere og/eller tilpasse seg, enten for inklusivitet eller eksklusivitet blant eksisterende og fremvoksende religioner, for å overleve igboen.

Del

Konvertering til islam og etnisk nasjonalisme i Malaysia

Denne artikkelen er en del av et større forskningsprosjekt som fokuserer på fremveksten av etnisk malaysisk nasjonalisme og overherredømme i Malaysia. Mens fremveksten av etnisk malaysisk nasjonalisme kan tilskrives ulike faktorer, fokuserer denne artikkelen spesifikt på den islamske konverteringsloven i Malaysia og hvorvidt den har forsterket følelsen av etnisk malaysisk overherredømme. Malaysia er et multietnisk og multireligiøst land som fikk sin uavhengighet i 1957 fra britene. Malayerne som den største etniske gruppen har alltid sett på religionen islam som en del av deres identitet som skiller dem fra andre etniske grupper som ble brakt inn i landet under britisk kolonistyre. Mens islam er den offisielle religionen, tillater grunnloven at andre religioner praktiseres fredelig av ikke-malaysiske malaysere, nemlig etniske kinesere og indere. Imidlertid har den islamske loven som styrer muslimske ekteskap i Malaysia mandat at ikke-muslimer må konvertere til islam dersom de ønsker å gifte seg med muslimer. I denne artikkelen argumenterer jeg for at den islamske konverteringsloven har blitt brukt som et verktøy for å styrke følelsen av etnisk malaysisk nasjonalisme i Malaysia. Foreløpige data ble samlet inn basert på intervjuer med malaysiske muslimer som er gift med ikke-malayiere. Resultatene har vist at flertallet av malaysiske intervjuobjekter anser konvertering til islam som viktig som kreves av den islamske religionen og statsloven. I tillegg ser de heller ingen grunn til at ikke-malayiere vil motsette seg å konvertere til islam, da barna ved ekteskap automatisk vil bli betraktet som malaysere i henhold til grunnloven, som også kommer med status og privilegier. Synspunkter på ikke-malayiere som har konvertert til islam var basert på sekundære intervjuer som har blitt utført av andre lærde. Siden det å være muslim er assosiert med å være en malaysisk, føler mange ikke-malayiere som konverterte seg frarøvet sin følelse av religiøs og etnisk identitet, og føler seg presset til å omfavne den etniske malaysiske kulturen. Selv om det kan være vanskelig å endre konverteringsloven, kan åpne tverrreligiøse dialoger i skoler og i offentlig sektor være det første skrittet for å takle dette problemet.

Del