Tradisjonelle systemer og praksiser for konfliktløsning

Traditional Dispute Resolution Journal of Living Together forside skalert

Abstrakt:

The International Center for Ethno-Religious Mediation's Journal of Living Together har gleden av å publisere denne samlingen av fagfellevurderte artikler om tradisjonelle systemer og praksiser for konfliktløsning. Vårt håp er at disse artiklene skrevet av forskere fra tverrfaglige studieretninger vil bidra til å fremme vår forståelse av viktige spørsmål, teorier, metoder og praksis for konfliktløsning. Mainstream forskning og studier om konfliktløsning har til nå i stor grad basert seg på teorier, prinsipper, modeller, metoder, prosesser, saker, praksiser og litteratur utviklet i vestlige kulturer og institusjoner. Lite eller ingen oppmerksomhet har blitt gitt til systemene og prosessene for konfliktløsning som historisk ble brukt i eldgamle samfunn eller som for tiden praktiseres av tradisjonelle herskere og andre urfolksledere (dvs. konger, dronninger, høvdinger, landsbyoverhoder, prester) i forskjellige deler av verden og på grasrotnivå. ¬-Disse urfolkslederne jobber for å mekle og løse tvister, gjenopprette rettferdighet og harmoni, og fremme fredelig sameksistens i deres forskjellige valgkretser, samfunn, regioner og land. En grundig undersøkelse av pensum og porteføljer av kurs innen konfliktanalyse og -løsning, freds- og konfliktstudier, alternativ tvisteløsning, konflikthåndteringsstudier og relaterte studieretninger bekrefter også utbredt, men falsk, antakelse om at konfliktløsning er en vestlig skapelse. Selv om tradisjonelle systemer og prosesser for konfliktløsning går forut for moderne teorier og praksiser for konfliktløsning, er de nesten, om ikke fullstendig, utilgjengelige i våre lærebøker for konfliktløsning, kurspensum og offentlig politikk. Selv med etableringen av FNs permanente forum for urfolksspørsmål i 2000 – et internasjonalt organ med mandat av FN til å øke bevisstheten om og diskutere urfolksspørsmål – og FNs erklæring om urfolks rettigheter som ble vedtatt av FN nasjonens generalforsamling i 2007 og ratifisert av medlemslandene, har det ikke blitt holdt noen vesentlig diskusjon på internasjonalt nivå om de tradisjonelle systemene og prosessene for konfliktløsning, og de ulike rollene tradisjonelle herskere og urfolksledere spiller i å forebygge, håndtere, dempe, formidle eller løse konflikter og fremme en fredskultur både på grasrotnivå og nasjonalt nivå. Det internasjonale senteret for etno-religiøs mekling mener at en forskning og internasjonal diskusjon om tradisjonelle systemer og prosesser for konfliktløsning er svært nødvendig i denne avgjørende tiden i verdenshistorien. Tradisjonelle herskere og urfolksledere er fredens voktere på grasrotnivå, og i lang tid har det internasjonale samfunnet ignorert dem og deres rikdom av kunnskap og visdom på områdene konfliktløsning og fredsbygging. Det er på høy tid at vi inkluderer tradisjonelle herskere og urfolksledere i diskusjonen om internasjonal fred og sikkerhet. Sammen jobber vi for å legge til våre samfunns samlede kunnskap om konfliktløsning, fredsskaping og fredsbygging.

Les eller last ned hele papiret:

Ugorji, Basil (Red.) (2019). Tradisjonelle systemer og praksiser for konfliktløsning

Journal of Living Together , 6 (1), 2019, ISSN: 2373-6615 (Trykk); 2373-6631 (online).

@Artikkel{Ugorji2019
Tittel = {Tradisjonelle systemer og praksiser for konfliktløsning }
Redaktør = {Basil Ugorji}
URL = {https://icermediation.org/traditional-systems-and-practices-of-conflict-resolution/}
ISSN = {2373-6615 (Skriv ut); 2373-6631 (online)}
År = {2019}
Dato = {2019-12-18}
Utgavetittel = {Tradisjonelle systemer og praksiser for konfliktløsning}
Journal = {Journal of Living Together }
Volum = {6}
Tall = {1}
Utgiver = {International Center for Ethno-Religious Mediation}
Adresse = {Mount Vernon, New York }
Utgave = {2019}.

Del

Relaterte artikler

Religioner i Igboland: Diversifisering, relevans og tilhørighet

Religion er et av de sosioøkonomiske fenomenene med ubestridelig innvirkning på menneskeheten hvor som helst i verden. Så hellig som det virker, er religion ikke bare viktig for forståelsen av eksistensen til enhver urbefolkning, men har også politisk relevans i interetniske og utviklingsmessige kontekster. Historiske og etnografiske bevis på forskjellige manifestasjoner og nomenklaturer av fenomenet religion florerer. Igbo-nasjonen i Sør-Nigeria, på begge sider av Niger-elven, er en av de største svarte gründerkulturgruppene i Afrika, med umiskjennelig religiøs glød som impliserer bærekraftig utvikling og interetniske interaksjoner innenfor sine tradisjonelle grenser. Men det religiøse landskapet i Igboland er i stadig endring. Fram til 1840 var den eller de dominerende religionene til Igbo urfolk eller tradisjonelle. Mindre enn to tiår senere, da kristen misjonsvirksomhet startet i området, ble en ny styrke sluppet løs som til slutt ville rekonfigurere det urfolks religiøse landskapet i området. Kristendommen vokste til å dverge dominansen til sistnevnte. Før hundreårsjubileet for kristendommen i Igboland oppsto islam og andre mindre hegemoniske trosretninger for å konkurrere mot urfolks Igbo-religioner og kristendom. Denne artikkelen sporer den religiøse diversifiseringen og dens funksjonelle relevans for harmonisk utvikling i Igboland. Den henter data fra publiserte verk, intervjuer og gjenstander. Den hevder at etter hvert som nye religioner dukker opp, vil det religiøse landskapet i Igbo fortsette å diversifisere og/eller tilpasse seg, enten for inklusivitet eller eksklusivitet blant eksisterende og fremvoksende religioner, for å overleve igboen.

Del

Konvertering til islam og etnisk nasjonalisme i Malaysia

Denne artikkelen er en del av et større forskningsprosjekt som fokuserer på fremveksten av etnisk malaysisk nasjonalisme og overherredømme i Malaysia. Mens fremveksten av etnisk malaysisk nasjonalisme kan tilskrives ulike faktorer, fokuserer denne artikkelen spesifikt på den islamske konverteringsloven i Malaysia og hvorvidt den har forsterket følelsen av etnisk malaysisk overherredømme. Malaysia er et multietnisk og multireligiøst land som fikk sin uavhengighet i 1957 fra britene. Malayerne som den største etniske gruppen har alltid sett på religionen islam som en del av deres identitet som skiller dem fra andre etniske grupper som ble brakt inn i landet under britisk kolonistyre. Mens islam er den offisielle religionen, tillater grunnloven at andre religioner praktiseres fredelig av ikke-malaysiske malaysere, nemlig etniske kinesere og indere. Imidlertid har den islamske loven som styrer muslimske ekteskap i Malaysia mandat at ikke-muslimer må konvertere til islam dersom de ønsker å gifte seg med muslimer. I denne artikkelen argumenterer jeg for at den islamske konverteringsloven har blitt brukt som et verktøy for å styrke følelsen av etnisk malaysisk nasjonalisme i Malaysia. Foreløpige data ble samlet inn basert på intervjuer med malaysiske muslimer som er gift med ikke-malayiere. Resultatene har vist at flertallet av malaysiske intervjuobjekter anser konvertering til islam som viktig som kreves av den islamske religionen og statsloven. I tillegg ser de heller ingen grunn til at ikke-malayiere vil motsette seg å konvertere til islam, da barna ved ekteskap automatisk vil bli betraktet som malaysere i henhold til grunnloven, som også kommer med status og privilegier. Synspunkter på ikke-malayiere som har konvertert til islam var basert på sekundære intervjuer som har blitt utført av andre lærde. Siden det å være muslim er assosiert med å være en malaysisk, føler mange ikke-malayiere som konverterte seg frarøvet sin følelse av religiøs og etnisk identitet, og føler seg presset til å omfavne den etniske malaysiske kulturen. Selv om det kan være vanskelig å endre konverteringsloven, kan åpne tverrreligiøse dialoger i skoler og i offentlig sektor være det første skrittet for å takle dette problemet.

Del