Vold og diskriminering mot religiøse minoriteter i flyktningleirer over hele Europa
Tale holdt av Basil Ugorji, president og administrerende direktør, International Centre for Ethno-Religious Mediation (ICERM), New York, USA, ved Europarådets parlamentariske forsamling, Committee on Migration, Refugees and Displaced Persons, Strasbourg, Frankrike, den Torsdag 3. oktober 2019, fra kl. 2 til 3.30 (rom 8).
Det er en ære å være her på Europarådets parlamentarikerforsamling. Takk for at du inviterte meg til å snakke om "vold og diskriminering av religiøse minoriteter i flyktningleirer over hele Europa." Samtidig som jeg anerkjenner de viktige bidragene fra ekspertene som talte før meg om dette emnet, vil talen min fokusere på hvordan prinsippene for interreligiøs dialog kan brukes for å få slutt på vold og diskriminering av religiøse minoriteter – spesielt blant flyktninger og asylsøkere – over hele Europa.
Organisasjonen min, International Center for Ethno-Religious Mediation, mener at konflikter som involverer religion skaper eksepsjonelle miljøer der både unike barrierer og løsningsstrategier eller muligheter dukker opp. Uavhengig av om religion eksisterer som kilde til konflikt, har inngrodd kulturell etos, felles verdier og gjensidig religiøs overbevisning evnen til å vesentlig påvirke både prosessen og resultatet av konfliktløsning.
Som et fremvoksende senter for kompetanse for etnisk og religiøs konfliktløsning og fredsbygging, identifiserer vi etnisk og religiøs konfliktforebygging og -løsningsbehov, og vi mobiliserer ressurser, inkludert etnisk-religiøs mekling og interreligiøse dialogprogrammer for å støtte bærekraftig fred.
I kjølvannet av en økt tilstrømning av asylsøkere i 2015 og 2016 da nesten 1.3 millioner flyktninger med ulik religiøs tro søkte om asylbeskyttelse i Europa og mer enn 2.3 millioner migranter kom inn i Europa ifølge Europaparlamentet, var vi vertskap for en internasjonal konferanse om interreligiøst dialog. Vi utforsket de positive, prososiale rollene som religiøse aktører med felles tradisjoner og verdier har spilt i fortiden og fortsetter å spille for å styrke sosial samhørighet, fredelig løsning av tvister, interreligiøs dialog og forståelse og meklingsprosessen. Forskningsfunn presentert på vår konferanse av forskere fra mer enn 15 land viser at de felles verdiene i ulike religioner kan brukes til å fremme en fredskultur, forbedre meklings- og dialogprosesser og -resultater, og utdanne meklere og dialogtilretteleggere for religiøse og etno-politiske konflikter, samt beslutningstakere og andre statlige og ikke-statlige aktører som arbeider for å redusere vold. og løse konflikter innenfor migrantsentre eller flyktningleirer eller mellom migranter og deres vertssamfunn.
Selv om dette ikke er tiden for å liste opp og diskutere alle de delte verdiene som vi fant i alle religioner, er det viktig å påpeke at alle troende, uavhengig av deres religiøse tilhørighet, tror på og prøver å praktisere den gylne regel som sier og jeg siterer: "Det som er hatefullt mot deg, gjør ikke mot andre." Med andre ord: "Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg." En annen delt religiøs verdi som vi identifiserte i alle religioner er helligheten til ethvert menneskeliv. Dette forbyr vold mot de som er annerledes enn oss, og oppmuntrer til medfølelse, kjærlighet, toleranse, respekt og empati.
Når vi vet at mennesker er sosiale dyr beregnet på å leve sammen med andre, enten som migranter eller medlemmer av vertssamfunnene, er spørsmålet som må besvares: Hvordan kan vi takle vanskelighetene i mellommenneskelige eller intergruppeforhold for å "skape et samfunn som respekterer personer, familier, eiendom og verdighet til andre som er forskjellige fra oss og som praktiserer en annen religion?»
Dette spørsmålet oppmuntrer oss til å utvikle en teori om endring som kan omsettes til praksis. Denne teorien om endring begynner med en nøyaktig diagnose eller innramming av problemet i migrantsentre og flyktningleirer over hele Europa. Når problemet er godt forstått, vil intervensjonsmål, metode for intervensjon, hvordan endring vil skje, og de tilsiktede effektene av denne endringen bli kartlagt.
Vi framstiller vold og diskriminering av religiøse minoriteter i flyktningleirer over hele Europa som en ukonvensjonell religiøs og sekterisk konfliktsituasjon. Interessenter i denne konflikten har et annet sett med verdenssyn og realiteter som er basert på flere faktorer – faktorer som må utforskes og analyseres. Vi identifiserer også gruppefølelser av avvisning, ekskludering, forfølgelse og ydmykelse, samt misforståelser og manglende respekt. For å løse denne situasjonen foreslår vi bruk av ukonvensjonelle og religiøse intervensjonsprosesser som oppmuntrer til utviklingen av et åpent sinn for å lære og forstå de andres verdenssyn og virkelighet; opprettelse av et psykologisk og trygt og tillitsfullt fysisk rom; reinjeksjon og gjenoppbygging av tillit fra begge sider; engasjement i en verdensbildesensitiv og integrerende dialogprosess ved hjelp av tredjepartsformidlere eller verdensbildeoversettere ofte referert til som etno-religiøse formidlere og dialogtilretteleggere. Gjennom aktiv og reflektert lytting og ved å oppmuntre til ikke-dømmende samtale eller dialog, vil de underliggende følelsene valideres, og selvfølelsen og tilliten gjenopprettes. Mens de forblir som de er, vil både migrantene og vertsfellesskapets medlemmer få makt til å leve sammen i fred og harmoni.
For å bidra til å utvikle kommunikasjonslinjer mellom og blant fiendtlige parter involvert i denne konfliktsituasjonen, og for å fremme fredelig sameksistens, interreligiøs dialog og felles samarbeid, inviterer jeg deg til å utforske to viktige prosjekter som vår organisasjon, International Centre for Ethno-Religious Mediation, er jobber for tiden med. Den første er mekling av etniske og religiøse konflikter som gir profesjonelle og nye meklere mulighet til å løse etniske, rasemessige og religiøse konflikter ved å bruke en blandet modell for transformativ, narrativ og trosbasert konfliktløsning. Det andre er vårt dialogprosjekt kjent som Living Together Movement, et prosjekt designet for å bidra til å forebygge og løse etniske og religiøse konflikter gjennom dialog, åpne diskusjoner, medfølende og empatisk lytting og mangfoldsfeiring. Målet er å øke respekt, toleranse, aksept, forståelse og harmoni i samfunnet.
Prinsippene for interreligiøs dialog som er diskutert så langt støttes av rammeverket for religionsfrihet. Gjennom disse prinsippene valideres partenes autonomi, og rom som vil fremme inkludering, respekt for mangfold, grupperelaterte rettigheter, inkludert minoritetenes rettigheter og religionsfrihet, vil bli opprettet.
Takk for at dere hørte på!