Vold og diskriminering mot religiøse minoriteter i flyktningleirer over hele Europa

Basil Ugorji Tale holdt av Basil Ugorji president og administrerende direktør International Center for Ethno Religious Mediation ICERM New York USA

Tale holdt av Basil Ugorji, president og administrerende direktør, International Centre for Ethno-Religious Mediation (ICERM), New York, USA, ved Europarådets parlamentariske forsamling, Committee on Migration, Refugees and Displaced Persons, Strasbourg, Frankrike, den Torsdag 3. oktober 2019, fra kl. 2 til 3.30 (rom 8).

Det er en ære å være her på Europarådets parlamentarikerforsamling. Takk for at du inviterte meg til å snakke om "vold og diskriminering av religiøse minoriteter i flyktningleirer over hele Europa." Samtidig som jeg anerkjenner de viktige bidragene fra ekspertene som talte før meg om dette emnet, vil talen min fokusere på hvordan prinsippene for interreligiøs dialog kan brukes for å få slutt på vold og diskriminering av religiøse minoriteter – spesielt blant flyktninger og asylsøkere – over hele Europa.

Organisasjonen min, International Center for Ethno-Religious Mediation, mener at konflikter som involverer religion skaper eksepsjonelle miljøer der både unike barrierer og løsningsstrategier eller muligheter dukker opp. Uavhengig av om religion eksisterer som kilde til konflikt, har inngrodd kulturell etos, felles verdier og gjensidig religiøs overbevisning evnen til å vesentlig påvirke både prosessen og resultatet av konfliktløsning.

Som et fremvoksende senter for kompetanse for etnisk og religiøs konfliktløsning og fredsbygging, identifiserer vi etnisk og religiøs konfliktforebygging og -løsningsbehov, og vi mobiliserer ressurser, inkludert etnisk-religiøs mekling og interreligiøse dialogprogrammer for å støtte bærekraftig fred.

I kjølvannet av en økt tilstrømning av asylsøkere i 2015 og 2016 da nesten 1.3 millioner flyktninger med ulik religiøs tro søkte om asylbeskyttelse i Europa og mer enn 2.3 millioner migranter kom inn i Europa ifølge Europaparlamentet, var vi vertskap for en internasjonal konferanse om interreligiøst dialog. Vi utforsket de positive, prososiale rollene som religiøse aktører med felles tradisjoner og verdier har spilt i fortiden og fortsetter å spille for å styrke sosial samhørighet, fredelig løsning av tvister, interreligiøs dialog og forståelse og meklingsprosessen. Forskningsfunn presentert på vår konferanse av forskere fra mer enn 15 land viser at de felles verdiene i ulike religioner kan brukes til å fremme en fredskultur, forbedre meklings- og dialogprosesser og -resultater, og utdanne meklere og dialogtilretteleggere for religiøse og etno-politiske konflikter, samt beslutningstakere og andre statlige og ikke-statlige aktører som arbeider for å redusere vold. og løse konflikter innenfor migrantsentre eller flyktningleirer eller mellom migranter og deres vertssamfunn.

Selv om dette ikke er tiden for å liste opp og diskutere alle de delte verdiene som vi fant i alle religioner, er det viktig å påpeke at alle troende, uavhengig av deres religiøse tilhørighet, tror på og prøver å praktisere den gylne regel som sier og jeg siterer: "Det som er hatefullt mot deg, gjør ikke mot andre." Med andre ord: "Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg." En annen delt religiøs verdi som vi identifiserte i alle religioner er helligheten til ethvert menneskeliv. Dette forbyr vold mot de som er annerledes enn oss, og oppmuntrer til medfølelse, kjærlighet, toleranse, respekt og empati.

Når vi vet at mennesker er sosiale dyr beregnet på å leve sammen med andre, enten som migranter eller medlemmer av vertssamfunnene, er spørsmålet som må besvares: Hvordan kan vi takle vanskelighetene i mellommenneskelige eller intergruppeforhold for å "skape et samfunn som respekterer personer, familier, eiendom og verdighet til andre som er forskjellige fra oss og som praktiserer en annen religion?»

Dette spørsmålet oppmuntrer oss til å utvikle en teori om endring som kan omsettes til praksis. Denne teorien om endring begynner med en nøyaktig diagnose eller innramming av problemet i migrantsentre og flyktningleirer over hele Europa. Når problemet er godt forstått, vil intervensjonsmål, metode for intervensjon, hvordan endring vil skje, og de tilsiktede effektene av denne endringen bli kartlagt.

Vi framstiller vold og diskriminering av religiøse minoriteter i flyktningleirer over hele Europa som en ukonvensjonell religiøs og sekterisk konfliktsituasjon. Interessenter i denne konflikten har et annet sett med verdenssyn og realiteter som er basert på flere faktorer – faktorer som må utforskes og analyseres. Vi identifiserer også gruppefølelser av avvisning, ekskludering, forfølgelse og ydmykelse, samt misforståelser og manglende respekt. For å løse denne situasjonen foreslår vi bruk av ukonvensjonelle og religiøse intervensjonsprosesser som oppmuntrer til utviklingen av et åpent sinn for å lære og forstå de andres verdenssyn og virkelighet; opprettelse av et psykologisk og trygt og tillitsfullt fysisk rom; reinjeksjon og gjenoppbygging av tillit fra begge sider; engasjement i en verdensbildesensitiv og integrerende dialogprosess ved hjelp av tredjepartsformidlere eller verdensbildeoversettere ofte referert til som etno-religiøse formidlere og dialogtilretteleggere. Gjennom aktiv og reflektert lytting og ved å oppmuntre til ikke-dømmende samtale eller dialog, vil de underliggende følelsene valideres, og selvfølelsen og tilliten gjenopprettes. Mens de forblir som de er, vil både migrantene og vertsfellesskapets medlemmer få makt til å leve sammen i fred og harmoni.

For å bidra til å utvikle kommunikasjonslinjer mellom og blant fiendtlige parter involvert i denne konfliktsituasjonen, og for å fremme fredelig sameksistens, interreligiøs dialog og felles samarbeid, inviterer jeg deg til å utforske to viktige prosjekter som vår organisasjon, International Centre for Ethno-Religious Mediation, er jobber for tiden med. Den første er mekling av etniske og religiøse konflikter som gir profesjonelle og nye meklere mulighet til å løse etniske, rasemessige og religiøse konflikter ved å bruke en blandet modell for transformativ, narrativ og trosbasert konfliktløsning. Det andre er vårt dialogprosjekt kjent som Living Together Movement, et prosjekt designet for å bidra til å forebygge og løse etniske og religiøse konflikter gjennom dialog, åpne diskusjoner, medfølende og empatisk lytting og mangfoldsfeiring. Målet er å øke respekt, toleranse, aksept, forståelse og harmoni i samfunnet.

Prinsippene for interreligiøs dialog som er diskutert så langt støttes av rammeverket for religionsfrihet. Gjennom disse prinsippene valideres partenes autonomi, og rom som vil fremme inkludering, respekt for mangfold, grupperelaterte rettigheter, inkludert minoritetenes rettigheter og religionsfrihet, vil bli opprettet.

Takk for at dere hørte på!

Del

Relaterte artikler

Religioner i Igboland: Diversifisering, relevans og tilhørighet

Religion er et av de sosioøkonomiske fenomenene med ubestridelig innvirkning på menneskeheten hvor som helst i verden. Så hellig som det virker, er religion ikke bare viktig for forståelsen av eksistensen til enhver urbefolkning, men har også politisk relevans i interetniske og utviklingsmessige kontekster. Historiske og etnografiske bevis på forskjellige manifestasjoner og nomenklaturer av fenomenet religion florerer. Igbo-nasjonen i Sør-Nigeria, på begge sider av Niger-elven, er en av de største svarte gründerkulturgruppene i Afrika, med umiskjennelig religiøs glød som impliserer bærekraftig utvikling og interetniske interaksjoner innenfor sine tradisjonelle grenser. Men det religiøse landskapet i Igboland er i stadig endring. Fram til 1840 var den eller de dominerende religionene til Igbo urfolk eller tradisjonelle. Mindre enn to tiår senere, da kristen misjonsvirksomhet startet i området, ble en ny styrke sluppet løs som til slutt ville rekonfigurere det urfolks religiøse landskapet i området. Kristendommen vokste til å dverge dominansen til sistnevnte. Før hundreårsjubileet for kristendommen i Igboland oppsto islam og andre mindre hegemoniske trosretninger for å konkurrere mot urfolks Igbo-religioner og kristendom. Denne artikkelen sporer den religiøse diversifiseringen og dens funksjonelle relevans for harmonisk utvikling i Igboland. Den henter data fra publiserte verk, intervjuer og gjenstander. Den hevder at etter hvert som nye religioner dukker opp, vil det religiøse landskapet i Igbo fortsette å diversifisere og/eller tilpasse seg, enten for inklusivitet eller eksklusivitet blant eksisterende og fremvoksende religioner, for å overleve igboen.

Del

Konvertering til islam og etnisk nasjonalisme i Malaysia

Denne artikkelen er en del av et større forskningsprosjekt som fokuserer på fremveksten av etnisk malaysisk nasjonalisme og overherredømme i Malaysia. Mens fremveksten av etnisk malaysisk nasjonalisme kan tilskrives ulike faktorer, fokuserer denne artikkelen spesifikt på den islamske konverteringsloven i Malaysia og hvorvidt den har forsterket følelsen av etnisk malaysisk overherredømme. Malaysia er et multietnisk og multireligiøst land som fikk sin uavhengighet i 1957 fra britene. Malayerne som den største etniske gruppen har alltid sett på religionen islam som en del av deres identitet som skiller dem fra andre etniske grupper som ble brakt inn i landet under britisk kolonistyre. Mens islam er den offisielle religionen, tillater grunnloven at andre religioner praktiseres fredelig av ikke-malaysiske malaysere, nemlig etniske kinesere og indere. Imidlertid har den islamske loven som styrer muslimske ekteskap i Malaysia mandat at ikke-muslimer må konvertere til islam dersom de ønsker å gifte seg med muslimer. I denne artikkelen argumenterer jeg for at den islamske konverteringsloven har blitt brukt som et verktøy for å styrke følelsen av etnisk malaysisk nasjonalisme i Malaysia. Foreløpige data ble samlet inn basert på intervjuer med malaysiske muslimer som er gift med ikke-malayiere. Resultatene har vist at flertallet av malaysiske intervjuobjekter anser konvertering til islam som viktig som kreves av den islamske religionen og statsloven. I tillegg ser de heller ingen grunn til at ikke-malayiere vil motsette seg å konvertere til islam, da barna ved ekteskap automatisk vil bli betraktet som malaysere i henhold til grunnloven, som også kommer med status og privilegier. Synspunkter på ikke-malayiere som har konvertert til islam var basert på sekundære intervjuer som har blitt utført av andre lærde. Siden det å være muslim er assosiert med å være en malaysisk, føler mange ikke-malayiere som konverterte seg frarøvet sin følelse av religiøs og etnisk identitet, og føler seg presset til å omfavne den etniske malaysiske kulturen. Selv om det kan være vanskelig å endre konverteringsloven, kan åpne tverrreligiøse dialoger i skoler og i offentlig sektor være det første skrittet for å takle dette problemet.

Del